Thomas Konow
Thomas Konow (født 10. oktober 1796 i Bergen, død 10. oktober 1881 i Christiania[3]) var en norsk sjøoffiser og eidsvollsmann. Liv og virkeBakgrinnThomas Konow var sønn av kjøpmann Friedrich Ludwig Konow (1746–98) og Anna Hedevig Rieck, og bror av Wollert og August Konow.[4] Politiker, yrkeKonow møtte med sine 17 år som den yngste representanten på Eidsvollsforsamlingen i 1814, hvor han representerte Søe Deffensionen.[5] Han stemte med selvstendighetspartiet.[5] Konow sto for en bevisst provokasjon – og «Drengestrek» – i presidentvalget 26. april. Da stemte han på bonden Elling Olsson Walbøe som president i Riksforsamlingen og Severin Løvenskiold som visepresident, noe som særlig opprørte unionistene. I 1814 bodde han i en lugar på orlogsbriggen Lolland eller i Fredriksvern. Senere var han 4. representant til Stortinget i 1839–1841 og representerte da Jarlsberg og Laurviks Amt.[3] Etter 1814 gjorde Konow karriere i marinen og regnes som en pioner.[4] Han deltok i organiseringen av marinen omtrent fra bunnen av. I 1821 ble han utnevnt til premierløytnant, senere til kapteinløytnant, kaptein, kommandørkaptein og i 1860 til kontreadmiral.[4] Konow var den lengst levende eidsvollsmann.[6] Han bodde på dette tidspunkt i Christiania og ble en del av 17. mai-feiringen i byen.[4] Konow er den første personen til å bli begravet på statens bekostning[7],og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[4] Litteratur
UtmerkelserKonow ble tildelt St. Olavs Orden i 1849 og Storkorset 20 år senere. I tillegg var han ridder av Dannebrogordenen og Sverdordenen.[4] Referanser
Eksterne lenker
|