|
Daniel Frederik Petersen
Johan Daniel Frederik Petersen (født 21. desember 1757, død 24. september 1816[3] i Christiania) var en norsk offiser og eidsvollsmann. Petersen ble født i Christiania, der faren var zahlkasserer. Han ble offiser i 1783, og var deretter i tjeneste for Preussen. Deretter gikk han i tjeneste for Danmark-Norge, ble premierløytnant i det slesvigske infanteriregiment i 1783. Han steg i gradene til kaptein ved det norske jegerkorps i 1788, og ble major i 2. akershusiske infanteriregiment i 1801. I 1807 ble han utnevnt til oberstløytnant. Han ble oberst og kommandant for Søndenfjeldske gevorbne regiment, sjef i 1810, med standplass i Frederikshald. Under krigen med Sverige sommeren 1814 deltok han som generalmajor og visekommandant i forsvaret av Fredriksten festning. Samme år tok han avskjed fra tjenesten. I 1814 bodde han sannsynligvis på festningen. Hans faste bopel var imidlertid Nedre Vollgate 20 i Christiania.[4] Petersen var våren 1814 valgt fra Søndenfjeldske infanteriregiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll.[5] Han var medlem av konstitusjonskomiteen og hørte til selvstendighetspartiet.[6] Johan Daniel Frederik Petersen var også oldebarnet til historiker og sogneprest Jonas Ramus (1649–1718) og han kone Anna Colbjørnsdatter (d. 1736), som fikk heltestatus for sin innsats mot svenskene i en hendelse den 29. mars 1716 under den store nordiske krigen.[7][8] Petersen er begravet ved Krist kirkegård[9]. Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||
