Niels Treschow
Niels Treschow (født 5. september 1751 i Drammen, død 22. september 1833 i Christiania[3]) var en norsk filosof, skolemann og politiker. Han var den første professor i filosofi ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Hovedbygningen for Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo bærer i dag hans navn. Han utga i 1828 skriftet Kristendommens ånd som er blitt regnet som hovedverket for den religiøse retning i Norge som kalles fornuftstroen/rasjonalismen. Treschow var sønn av kjøpmann i Drammen (Strømsø), Peter Treschow og Anne Judithe Hegdal. Peters far, kjøpmann i Moss Just Treschow, skal ifølge en ikke verifisert familietradisjon være uekte sønn av Herman Treschow, fra den kjente slekten Treschow (opprinnelig Træskomager). Tilknytningen til denne slekten lar seg ikke bevise.[4] Niels Treschow døde den 22. september 1833, i en alder av 82 år. Han er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo hvor han fremdeles har et minnesmerke. PolitikerTreschow deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814.[3] Han var medlem av den midlertidige komiteen som ledet kirke- og undervisningsvesenet våren 1814, og møtte på det overordentlige Storting høsten 1814. Samme år ble han utnevnt til statsråd og bestyrte Kirkedepartementet i fire perioder 1814–1816, 1817–1819, 1820–1822 og 1823–1825. Han var også statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm.[5] FrimurerNiels Treschow var frimurer og de aller fleste Storloger i verden har i de senere år opprettet forskningloger. Den Norske Frimurerordens forskningsloge, som ble opprettet i 2003, bærer navnet Forskningslogen Niels Treschow og holder som regel 2-4 møter hvert år for korresponderende medlemmer.[6][7] UtmerkelserTreschow var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, av Kungliga Vetenskapsakademien og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. Han ble dekorert med kommandørkors av Nordstjerneordenen, ridderkors av Dannebrogordenen, var ridder av Karl XIIIs orden og innehaver av medaljen for borgerdåd.[3] Referanser
Eksterne lenker
|