|
Gustaf af Wetterstedt
Gustaf af Wetterstedt (født 29. desember 1776 i Vasa i Österbotten, død 15. mai 1837[11]) var svensk greve, titulert som En af rikets herrar, og svensk utenriksminister. Han var norsk-svensk utenriksminister fra 8. juni 1824 til sin død.[12] Liv og virkeBakgrunnGustaf af Wetterstedt var sønn av friherre Erik af Wetterstedt og borgerdatteren Anna Kristina Bladh fra slekten Bladh fra Vasa. Skjønt Wetterstedt allerede ved seks års alder hadde fått kornettsfullmakt og i 1794 blitt fänrik ved Nylands regemente, tjenestegjorde han aldri som militær, men ble etter kansliexamen i 1796 ved Uppsala universitet e. o. kanslist i utenriksekspedisjonen. I studentårene og omgangen med flere av Juntans ledende menn hadde af Wetterstedt tatt til seg så jakobinske idéer at faren sendte ham på en utlendsreise. KarriereEtter hjemkomsten valgte han den diplomatiske løpebanen. Han ble befordret til andresekretær i kabinettet för utrikes brevväxlingen i 1801 og til kabinettssekreterare i 1805; som sådan fulgte han Gustav IV Adolf under felttoget i Tyskland og ble kort etter revolusjonen i 1809 utnevnt til statssekreterare]. Forordnet til hovkansler samme år ledsaget han kronprinsen Karl Johan til møtet i Åbo i 1812 og befant seg også ved hans side under felttogene i Tyskland, Holstein, og Norge 1813–1814. Utenriksansvarlig: Fra denne tid, eller rettere fra 1812, kan af Wetterstedt anses som Sveriges virkelige minister for utenriksærender. Den 3. mars 1813 undertegnete han sammen med Lars von Engeström foreningsforbundet med England og den 4. april samme år fredstraktaten med Preussen. I forbindelse med Kielfreden i 1814 da den danske kongen avsto Norge til den svenske kongen og hans arvtakere, var han Sveriges forhandlingsleder. Det var Wetterstedt som på vegne av den svenske kongen, og sammen med den danske sendemann Edmund Bourke, den 14. januar signerte Kieltraktaten, som avsluttet krigen mellom Danmark og Sverige og innebar at den danske kongen frasa seg retten til Norge. Han underskrev den 30. mai samme år fredshandlingene med Frankrike i Paris. Han ledet også den svenske delegasjonen som forhandlet med Stortinget i oktober samme år,[13] om vilkårene for den norske tiltredelse til personalunionen med Sverige. (De svenske kommissærenes formann var forøvrig den aktive[14] greve Mathias Rosenblad [1758-1847], «Justitiestatsminister» 1829-40, som den 28. jan. 1815 var blitt utnevnt til ridder av Karl XIIIs orden.]) Resultatet av Wetterstedts forhandlinger med Stortinget ble at Norge oppfylte Kieltraktatens forutsetninger om å gå i union og velge Karl XIII til norsk konge, men samtidig lyktes det Stortinget å oppnå aksept for videreføring av den norske Grunnloven i revidert form (Novembergrunnloven), med et norsk Storting som kom til å ha betydelig makt over norske forhold i unionen. I 1818 ble han opphøyd til en av rikets herrar, ble i 1819 greve. Formelt utnevnt til utenriksministerI 1824 ble han utnevnt til statsminister för utrikes ärendena samt til sjef for k. maj:ts kansli og kanslirätten. Under sine 13 år som utenriksminister ingikk han flere for Sverige viktige avtaler, som konvensjonen med England om slavehandelens opphør og den nye handels- og sjöfartstraktaten med samme land, underskrev grensereguleringskonvensjonen med Russland, handels- og sjøfartstraktater med Danmark, Preussen, Nord-Amerikas forente stater, Russland, Hannover, og så videre. Medlem av akademierAllerede i 1811 ble han en av de aderton i Svenska akademien, hvorpå han ble æresmedlem i Lantbruksakademien i 1812 og medlem av Musikaliska Akademien i 1813, Vetenskapssocieteten i Uppsala i 1816 og Vetenskapsakademien i 1817 samt en mengde utenlandske lærde samfunn. Den 24. april 1810 ble af Wetterstedt æresmedlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.[15] Han var også serafimerridder og kommandand av Nordstjärneorden. SosialtHan giftet seg i 1811 med friherrinnen Charlotta Aurora De Geer og gjorde sitt hjem til midtpunkt for Stockholms fornemme selskapsliv. Paret er gravsatte i Wetterstedska gravkoret på Norra begravningsplatsen.[16] Utmerkelser og medlemskapWetterstedt var ridder av Serafimerordenen og kommandør av Nordstjerneordenen.[11] Han var æresmedlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien fra 24. april 1810 og ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 16. november 1811 hvor han tok sete på stol nummer 17 den 16. desember samme år.[17][18] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
