Sensommeren 1814 var han med i krigen mot Sverige, ble såret og døde like etter av skadene[3].
Wasmuth var mottaker av Dannebrogordenens hederstegn etter å ha kjempet tappert mot svenskene i felttoget i Jemtland i 1808.
I 1814 leide han lensmannsgården Øvre på Ytterøya i Levanger. Her fikk han en datter mens han var på Eidsvoll. I dag er det bare en jordkjeller i naturstein igjen fra Wasmuths tid.
^Eriksen, Anne (2010). «Koppeinokulasjon i Norge». Historisk tidsskrift. 89: 349 – via idunn.no. «De første kjente koppeinokulasjonene i Norge fant sted i Trondheim i 1755. Da en epidemi brøt løs i august, inokulerte kirurgen G.U. Wasmuth først sin egen halvannet år gamle sønn og deretter sogneprest Lunds sønn.»
Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania, 1914, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg, side 922 digital utgave
Kolbein Dahle: Georg Ulrik Wasmuth og garden Øvre på Ytterøya i Levanger, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 2014, s. 476-478. ISBN 978-82-02-44564-5
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
.jpg)
