|
Mathias Sommerhielm
Mathias Otto Leth Sommerhielm (født 22. august 1764 i Kolding i Danmark, død 15. november 1827 i Stockholm) var en dansk-norsk advokat som ble embetsmann og minister i Norge og til sist Norges statsminister i Stockholm. Liv og virkeBakgrunnMathias Sommerhielm tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i København 1782. Han ble prokurator i samme by 1786. Embetsmann i Norge1789–1797 var han assessor i den norske Overhoffretten. I 1797 ble Overhoffretten opphevet. Fra 1797 til 1801 var han så assessor ved Akershus Stiftsoverrett. I 1801 ble han generalauditør i Norge. I denne egenskap var han med på å få Torkild Gåsdelen dødsdømt og henrettet i 1803. Fra 1803 av var Sommerhielm deputert i kommissariatskollegiet. I 1809–10 var han medlem av regjeringskommisjonen i Norge. Fra 1810–1814 av var han amtmann i Smaalenene. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Fra 1814 var Sommerhielm medlem av Regjeringsrådet/statsrådet og sjef for 3. departement (justissaker). Ved Riksforsamlingen var han sammen med Trondhjems stifts biskop Peder Olivarius Bugge og Akershus stifts biskop Bech med i en komite uavhengig av Riksforsamlingen som gjennomgikk representantenes adresser og fullmakter.[6] MinisterFra 11. november 1814 i det første Wedel-ministeriet var han i perioder justisminister og førstestatsråd, og representerte et svenskvennlig og kongevennlig element i denne.[trenger referanse]. I tiden fra 1815 til 1822 var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra 9. juli 1822 frem til sin død var han norsk statsminister i Stockholm. Personlig Han giftet seg første gang i 1791 med Frederikke Dorothea Sehested. I 1800 giftet han seg for annen gang, nå med Henriette Hermine Fugleberg. I 1819 ble han enkemann for annen gang. Og i 1823 giftet han seg for tredje gang, nå med den svenske grevinne Christine Marie Lewenhaupt. Sommerhielm fikk den svenske Serafimerordenen i 1823. Hans våpenplate som ridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt skjoldet fra det våpenet som faren Otto M. von Sommer var blitt adlet med i 1764 da han fikk slektsnavnet Sommerhielm. Skjoldet er delt av blått og rødt med i 1. felt tre sølv liljer og i 2. felt en gull krone med tre blad og to perler. Hans valgspråk er på et bånd over skjoldet: «Semper idem» (alltid den samme). Se ogsåReferanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
