Sylvi Listhaug (født 1977)[8] er en norsk politiker (FrP) som siden 8. mai 2021 er FrPs leder. Siden 12. mai 2021 er hun også partiets parlamentariske leder.
Listhaug har sin politiske bakgrunn fra Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og satt blant annet i FpUs sentralstyre fra 2002 til 2006. Hun har vært medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre siden 2005. Listhaug var byråd med ansvar for pleie- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, rusomsorgen og barnevernet i Oslo 2006–2011. I årene 2009–2011 fungerte hun også som byrådets nestleder. Ved stortingsvalget 2017 var hun Fremskrittspartiets førstekandidat i Møre og Romsdal,[9] og hun ble valgt inn på fast plass. Listhaug er medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.[10] Listhaug har tidligere møtt på Stortinget som vararepresentant for Møre og Romsdal i to perioder og for Oslo i en periode
Hun var pleieassistent ved Ørskog aldersheim 1995–2000 og faglærer ved Sjøholt skule i Ørskog 2000–2001. Hun hadde en praktikantstilling i Representantenes hus i Washington, D.C. 2004–2005. I 2012–2013 var hun seniorrådgiver i PR-byrået First House i Oslo.[19]
Listhaug var politisk rådgiver for Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 2001–2004 og byrådssekretær for byråd Margaret Eckbo i 2005. Da Eckbo trakk seg som byråd i januar 2006, overtok Listhaug som byråd for velferd og sosiale tjenester.[23] I 2010 ble hun byråd for helse og eldreomsorg.[24]
I august 2009 ble det satt søkelys på Listhaugs involvering i sykehjemsaken i Spania.[25] I februar 2010 tok Erling Folkvord fra Rødt til orde for at Listhaug burde gå av som følge av Altea-saken.[26] Arbeiderpartiet, Rødt og SV fremmet i 2010 mistillitsforslag mot byråden på grunn av saken om Oslo kommunes planlagte sykehjem i Altea i Spania. Oslo kommune brukte 35 millioner kroner på et prosjekt hvor det ikke har blitt bygd noe, som skal ha vært Listhaugs ansvarsområde.[27] Listhaug uttalte at hun «ikke har hatt ansvar for å bygge sykehjemmet og anskaffe og inngå kontrakter».[28]
Som byråd ønsket Listhaug å gjøre Oslo til et utstillingsvindu for såkalt fritt brukervalg i eldreomsorgen,[29] og hun sto bak innføringen av fritt brukervalg innenfor hjemmehjelpstjenesten i 2006. I 2011 ble fritt brukervalg også innført i hjemmesykepleien.[30] Listhaug har også gått inn for å øke satsingen på hjemmehjelp[31][32] samt gjeninnføre aldershjemmene[33][34] i Oslo. Listhaug innførte Lotte-modellen[klargjør] ved sykehjemmene i Oslo[35] ved blant annet Fagerborghjemmet, Manglerudhjemmet og Lilleborg sykehjem i Oslo.[36][37]
Listhaug ble landbruks- og matminister da Erna Solbergs regjering ble dannet 16. oktober 2013. Hun ble da den første landbruksministeren fra Fremskrittspartiet. Listhaug signaliserte tidlig en drastisk endring i norsk landbrukspolitikk, som blant annet la til rette for enklere kjøp og salg av gårder, samt større og mer bærekraftig gårder. Hun arbeidet også for å fjerne boplikten for bønder. Listhaug arbeidet også for å redusere subsidiene til norske bønder.[trenger bedre kilde][38] Som landbruksminister arbeidet også Listhaug for å redusere subsidier til pelsdyrhold[39] og reindrift.[20] Som landbruksminister var Listhaug også tilhenger av dyrepoliti og testet en ny ordning med dyrepoliti i Norge.[40] Hun støttet endringer i alkoholloven, blant annet for å tillate direktesalg av alkohol fra småprodusenter.[41] Listhaug åpnet også for ølproduksjon på Svalbard,[42] og hun åpnet for alkoholreklame for norskprodusert øl. Hun ønsket også en utredning om salg av alkohol med høyere volumprosent enn 4,7 fra småprodusenter og gårder ville bryte med EØS-reglene.[43][44]
Listhaug fikk stortingsflertall for å redusere realverdien av statens tilskudd til jordbruket med 270 millioner.[45]
Innvandrings- og integreringsminister
Den 15. desember 2015 ble Listhaug innvandrings- og integreringsminister med ansvar for asyl- og innvandringssaker i Justis- og beredskapsdepartementet og integreringsområdet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hun ble da landets første innvandringsminister.[46] Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang ble utnevnt som statssekretær for Listhaug i oktober 2016.[47][48][49]
Som statsråd sto Listhaug for en streng innvandringspolitikk. Hun presenterte blant annet flere forslag for innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken.[50][51] Som innvandringsminister hadde Listhaug den høyeste populariteten blant Fremskrittspartiets statsråder.[52][53] I august 2017 arrangerte Listhaug en likestillings- og ytringsfrihetskonferanse, sammen med den danske innvandringsministeren Inger Støjberg og den nederlandske politikeren Ayaan Hirsi Ali.[54]
Under en muslimsk ungdomskonferanse mot ekstremisme holdt 4. august 2017 i Sarpsborg konfronterte Listhaug hovedtaleren Mohammad Tahir ul-Qadri med hans støtte for steining som straffemetode, dødsstraff for blasfemi og oppfordring om at islamske lover bør settes over vestlige lover. Listhaugs kritikk av Ul-Qadri ble støttet av blant andre Abid Raja.[57][58]
Justis-, beredskaps- og innvandringsminister
Ved omdanningen av regjeringen Solberg 17. januar 2018 i forbindelse med at Venstre kom inn i regjeringen falt posten som innvandrings- og integreringsminister bort, og Listhaug ble justis-, beredskaps- og innvandringsminister.[59][60] Som justisminister beskrev Listhaug pedofile overgripere som «monstre», og hun arbeidet for å kunne inndra passet til norske overgripere i utlandet.[61][62][63] Hun var uenig med sin forgjenger, Per-Willy Amundsen, som mente pedofile overgripere burde kjemisk kastreres.[64] Listhaug er motstander av dødsstraff. Hun har ønsket et høyere straffenivå, spesielt for overgrep mot barn.[65][66]
Den 9. mars 2018 ble det postet et bilde med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» på Listhaugs Facebook-profil.[67][68] Innlegget var skrevet av Listhaugs politiske rådgiver Espen Teigen.[69] Bildet ble postet i forbindelse med at Arbeiderpartiet stemte imot et forslag til å frata fremmedkrigere norsk statsborgerskap uten at det ble avgjort av en norsk domstol.[70][71] Postingen ble slettet 14. mars 2018 med begrunnelsen at bildet var brukt uten tillatelse fra rettighetshaver, Associated Press.[72][73] Saken førte til at Bjørnar Moxnes og Rødt den 16. mars 2018 fremmet et mistillitsforslag mot henne i Stortinget.[74] Et såkalt daddelvedtak (skarpeste kritikk som ikke er mistillit) fikk flertall dagen før.[75] Opposisjonen kritiserte formuleringene i beklagelsen, og Listhaug beklaget etterhvert innlegget åtte ganger fra Stortingets talerstol.[76][77][78]
Dagen før mistillitsforslaget skulle behandles i Stortinget uttrykte KrFs landsstyre at de ikke hadde tillit til justisministeren. Det var likevel uklart om KrF ville stemme for mistillitsforslaget, og partileder Knut Arild Hareide oppfordret Erna Solberg til å ta grep for å løse situasjonen.[79] Listhaug trakk seg deretter fra stillingen som justisminister.[80][81] Espen Teigen gikk av som politisk rådgiver samme dag.[82] Hun fikk full støtte av partileder Siv Jensen, som var villig til å gå ut av regjering dersom Listhaug måtte gå.[83]
Eldre og folkehelseminister
Den 3. mai 2019 ble Listhaug utnevnt til eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering.[84]
Siden 2005 har Sylvi Listhaug vært medlem av sentralstyret i FrP.[88]
Nestleder 2018–2021
Listhaug ble konstituert som FrPs 1. nestleder på et sentralstyremøte den 3. september 2018;[89] dette skjedde som følge av at Per Sandberg trakk seg fra stillingen 13. august samme år.[90] Hun ble valgt til FrPs 1. nestleder på partiets landsmøte 5. mai 2019.[91][92]
Leder 2021–
Listhaug ble valgt som FrPs leder like etter kl 17 på et digitalt landsmøte på Gardermoen den 8. mai 2021. Hun overtok etter Siv Jensen.[93][94]
Parlamentarisk leder 2021–
Listhaug ble valgt som parlamentarisk leder i FrP den 12. mai 2021. Hun etterfulgte Siv Jensen.[95] Listhaug ble igjen valgt som parlamentarisk leder i Frp den 24. september 2021. Hans Andreas Limi ble samme dag valgt til første nestleder og Bård Hoksrud til andre nestleder i den nye stortingsgruppen.[96][97]
januar 2018–mars 2018: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister i Justis- og beredskapsdepartementet (gikk av etter forslag om mistillit i Stortinget)
^stortinget.no, «Biografi: Listhaug, Sylvi», oppført som Listhaug, Sylvi, verkets språk norsk, besøkt 3. september 2021, «Født 25.12.1977»[Hentet fra Wikidata]
^Store norske leksikon, «Sylvi Listhaug», utgitt 21. januar 2020, besøkt 20. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
^Garvik, Olav (21. april 2023). «Sylvi Listhaug». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 25. november 2023.
^Trovåg, Einar Orten (3. mai 2019). «Partifeller jubler etter Listhaug-comeback» (på nynorsk). NRK. Besøkt 20. februar 2021. «Sylvi Listhaug heime på garden på Sjøholt i Ørskog sommaren 2017. Om to år flyttar ho heim med familien.»
^Thurmann-Nielsen, Anne (3. april 2006). «Gammelt nytt». Dagbladet. «Oslos nye sosialbyråd, Sylvi Listhaug (28) , er oppriktig glad i gamle mennesker. Kanskje er det derfor hun vil sette dem ut på anbud.»
^Ugland, Trygve (2018). Policy Learning from Canada: Reforming Scandinavian Immigration and Integration Policies. University of Toronto Press. Side 85. ISBN 9781487503192.
^«Facebook-posting 14.03.2018». www.facebook.com. Besøkt 16. mars 2018. «Jeg har nå slettet innlegget og bildet som ble lagt ut på fredag. Grunnen til dette er at de som har rettighetene til bildet i Norge har gitt oss beskjed om at det ikke kan brukes til politiske ytringer. Det må vi selvsagt forholde oss til. Ønsker alle en fin dag videre.»