|
Olemic Thommessen
Olaf Michael «Olemic» Thommessen (født 18. april 1956 på Lillehammer) er en norsk politiker (H) og tidligere advokat. Han var stortingsrepresentant for Oppland fra 2001 til 2021 og stortingspresident fra 2013 til 2018. Han har påtatt seg mange verv innen kultur og idrett. Familiebakgrunn og yrkeskarrièreThommessen er sønn av kaptein Rolf Thommessen (1930–2013) og skuespiller og forlagsredaktør Mona Margareth Lie (1931–). Han er døpt Olaf Michael, men best kjent under kallenavnet Olemic. Han gikk grunnskolen i Søre Ål og Slemmestad og gikk så Stabekk gymnas. Han tok juridisk embedseksamen med opphavsrett som spesialfag ved Universitetet i Oslo i 1983 og begynte som advokatfullmektig. Han var advokat og partner i advokatfirmaet Eggen & Thommessen 1985–1990. I 1990 ble Thommessen avdelingsleder i Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite (LOOC) med ansvar for fakkelstafetten og seremoniprogrammet under Vinter-OL 1994. Fra 1994 til 2001 var han leder av kulturproduksjonsselskapet Kulturarrangement Lillehammer, hvor han blant annet arbeidet med åpningen av Oslo lufthavn, Gardermoen, Pilegrimsvandring 97 og kongeparets 60-årsfeiring. Han fungerte som operasjef for RingsakerOperaen 2000–2001.[5] Politisk arbeidThommessen meldte seg inn i Unge Høyre som 15-åring, etter eget utsagn fordi han lot seg provosere av ml-bevegelsen i 1970-årene.[6] Han var leder i Lillehammer Høyre 1986–1991, medlem av Lillehammer kommunestyre og hovedutvalget for kultur 1988–199 og leder i Oppland Høyre 1991–2001. Thommessen var fast innvalgt representant på Stortinget fra Oppland fra 2001 til 2021. Han var vararepresentant fra 1993 til 1997. Han var medlem av Stortingets familie- og kulturkomité (tidligere Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité) fra 2001 til 2013 og fungerte da som Høyres kulturpolitiske talsmann. Thommessen har i flere intervjuer og medieutspill lagt vekt å på at et av de fremste kulturpolitiske mål er å «spre makt i kulturlivet».[7][8] Han har også vært medlem av Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen og leder av Valgkomiteen, og var fra 2017 medlem av Fullmaktskomiteen. Fra mars 2018, da han hadde gått av som stortingspresident, og til han gikk ut av Stortinget i september 2021 var han Høyres fraksjonsleder i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. StortingspresidentVed Stortingets konstituering etter valget i 2013 ble Thommessen valgt til stortingspresident med 164 stemmer. To representanter stemte blankt.[9] Han ble gjenvalgt som stortingspresident etter valget i 2017. Han fikk da 86 stemmer, mot Eva Kristin Hansens (Ap) 80 stemmer. Dette var første gang siden 1972 at opposisjonen fremmet en motkandidat til presidentvervet. Tre representanter stemte blankt.[10] Dalai LamaDet ble møtt med kritikk da Stortingets presidentskap ikke ønsket å la fredsprisvinner Dalai Lama benytte Stortingets hovedinngang, og heller ikke ønsket å låne ut lagtingssalen, i forbindelse med et besøk i 2014. Årsaken var ifølge Thommessen at en slik mottakelse ville «virke unødig provoserende på Kina» i lys av tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010.[11]
Kritikerne viste blant annet til at Thommessen tidligere hadde vært leder av den såkalte Tibetkomiteen på Stortinget.[12] Thommessen har i etterkant vedgått at han fant behandlingen av Dalai Lama svært ubehagelig.[13] Evaluering av EOS-utvalgetEtter forslag fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene, EOS-utvalget, nedsatte Stortingets presidentskap våren 2014 et utvalgt for å evaluere EOS-utvalgets virksomhet. For å gi evalueringsutvalget innsyn i EOS-utvalgets arbeid var det nødvendig å frita EOS-utvalget fra taushetsplikten etter kontrolloven. Presidentskapet mente at det selv hadde myndighet til å oppheve taushetsplikten, og fattet vedtak om dette 26. august 2014. EOS-utvalget mente vedtaket var ulovlig og at det var nødvendig med en egen lov gitt av Stortinget. Da presidentskapet fastholdt sitt standpunkt, fant EOS-utvalget det nødvendig å informere Stortinget gjennom en såkalt særmelding i desember 2014.[14] Olemic Thommessen ba EOS-utvalget om å trekke tilbake særmeldingen, og presidentskapet ble senere kritisert av Kontroll- og konstitusjonskomiteen for å ha holdt særmeldingen tilbake i syv uker før den ble referert til Stortinget. Presidentskapet ble også kritisert for å ha forsøkt å påvirke evalueringsutvalgets arbeid gjennom å bortfortolke et av punktene i mandatet, om sikring av «norsk demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere», i strid med tilrådningen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.[15][16] ArveoppgjørThommessen fikk også kritikk etter at han i 2014 henviste til sin posisjon som stortingspresident og sin relasjon til statsminister Erna Solberg i et privat brev til britiske skattemyndigheter.[17] Brevet ble sendt i et forsøk på å få kontroll over arven etter den britiske scenografen Maria Bjørnson. Thommessen hadde selv plassert de omstridte midlene i et fond i skatteparadiset Guernsey i 1987, og skal etter Bjørnsons død i 2002 ha ønsket å flytte pengene, anslagsvis 200 millioner kroner, til to fond som skulle gi penger til kultur og veldedighet, i strid med ønskene til andre venner av Bjørnson.[18] Kostnadsoverskridelse i byggesak Etter at arbeidet med rehabilitering av Stortingets lokaler i Prinsens gate 26 viste seg å bli 700 millioner kroner dyrere enn budsjettert, fikk presidentskapet sterk kritikk fra en enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomité.[19] Kritikken skyldtes at presidentskapet unnlot å fortelle om kostnadsoverskridelsen før budsjettet ble vedtatt i 2013, selv om det hadde fått informasjon om at kostnadene ville bli større enn de budsjetterte med.[20][21] Etter at ytterligere kostnadsoverskridelser på 500 millioner kroner ble kjent i februar 2018, ga Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti uttrykk for at de ikke lenger hadde tillit til Thommessen som stortingspresident. Han kunngjorde derfor 8. mars 2018 at han ville trekke seg fra vervet.[22][23][24] TeaterinteresseThommessen har vært aktiv innen amatørteater som skuespiller og regissør og har skrevet flere teaterstykker. Han var styreleder i Lillehammer amatørteater 1984–1990 og styreleder i Norsk Amatørteaterråd 1989–1992. I 1989, mens han spilte rollen som Thesevs i Shakespeares En midtsommernattsdrøm i losjehuset på Maihaugen, giftet han seg (både i rollene og i virkeligheten) med Nina Høstmælingen, som spilte Hippolyta.[25][26] Thommessen skrev teaterstykket «Mot Gulating», som ble framført på Flolid ved Eivindvik i Gulen kommune i forbindelse med åpningen av 1000-årsstedet i Sogn og Fjordane i 2005. Det handlet om den lovkyndige Åne (spilt av Svein Tindberg) som skulle lede Gulatinget da den skrevne loven skal legges frem for aller første gang.[27] To år senere ble enakteren Utvalgt spilt på Stortingets konferansesal med regi av Det Åpne Teater og handlet om såkalte donorsøsken, det vil si barn unnfanget i den hensikt å donere benmarg, en nyre, blod til syke søsken. Stykket ble fremført under Stortingets debatt om bioteknologiloven og er muligens første gang politisk teater blir trukket inn i en pågående stortingsdebatt og dessuten trolig første teaterstykke med urpremière i Stortinget.[28][29] Hans teaterstykke 22:13 Destination Africa var dokumentarisk, og omhandlet FNs andre generalsekretær Dag Hammarskjöld siste dager i Kongo i 1961, og var bygd på Hammarskjölds bok Vägmärken.[30] I første oppsetning spilte Erik Hivju rollen som Hammarskjöld og Raymond Sereba rollen som Moïse Tshombe.[31] FrimurerThommessen er medlem av Den Norske Frimurerorden, St. Johanneslogen St. Olav til det gyldne Kors. Han har graden VIII.[32] UtmerkelserThommessen ble i 2014 tildelt storkors av Dannebrogordenen.[33] I 2016 ble han tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016[34] Referanser
Kilder
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
