Harald Selås (1908–1986) var en norsk politiker (Ap) og fagforeningsmann fra Rjukan. Han var stortingsrepresentant for Telemark fra 1945 til 1969. Han ble en viktig talsmann for industristedenes interesser.
Liv og virke
Han vokste opp på Rjukan, der han kom tidlig med i arbeiderungdomslag, arbeideridrettslag og avholdslag. Han arbeidet ved Norsk Hydrossalpeterfabrikk og ble formann i Rjukan arbeiderparti og arbeiderforening.[3][4][5]
Selås stilte seg i forreste rekke mot Norsk Hydros nedtrappingsplaner på Rjukan sist i 1930-årene. Han ble valgt inn i Tinn kommunestyre i 1937. Selås og ordfører Kristen Vaalund tok initiativet til å danne Norske industrikommuners sammenslutning, som fra begynnelsen omfattet Tinn, Notodden, Sauda, Odda og Kyrkjebø.[4][6][7]
Selås gikk, sammen med andre ledere i arbeiderbevegelsen på Rjukan, inn i motstandsarbeidet under okkupasjonen (Sivorg).[4][8] Han fungerte blant annet som kontaktmann under planleggingen av tungtvannsaksjonen.[9] I 1944 måtte Selås ta seg over til Sverige og ble sekretær for det illegale LO.[3][4][10] Han kom tilbake til Norge som leder for den faglige opposisjonen. Han ble arrestert januar 1945 og satt fengslet på Grini frem til frigjøringen.[4][11]
Ved stortingsvalget i 1945 ble Selås valgt inn fra Telemark. Han satt den første perioden i Stortingets sosialkomité, deretter 20 år i Stortingets industrikomité.[3] Han ble industristedenes talsmann i konsesjonssaker. I 1960-årene ville Norsk Hydro på nytt trappe ned produksjonen på Rjukan og overføre kraft herfra til produksjon andre steder. Selås var ikke fornøyd med de konsesjonsvilkårene som ble gitt, men mente det viktigste var at staten anerkjente et ansvar for Rjukan og andre industristeders overlevelse.[6][12] Han søkte ikke gjenvalg til Stortinget i 1969.[13]
Selås var styreformann i A/S Norsk Bergverk, der staten var hovedaksjonær, fra 1951 til 1957.[3][4]
