|
Alfred Henningsen
Alfred Meyer Henningsen (1918–2012) var en norsk offiser og politiker for Arbeiderpartiet. Han representerte Troms på Stortinget i perioden 1961–73. BakgrunnHenningsen ble født 26. april 1918 i Sør-Varanger som sønn av fisker og anleggsarbeider Martin Henningsen og Hilda Marie, født Rydning.[1] Han tok handelsgymnas i 1937 og 6. divisjons skole i 1938. Han tok lærerskoleeksamen i 1938. I 1949–50 gikk han på Statens gymnastikkskole (øverste avdeling). For øvrig hadde han militær utdanning.[1] Han døde 12. september 2012.[2] Politisk virkeHenningsen var ordfører i Bardu 1956–62 og 1976–79 og medlem av Troms fylkesting og Troms fylkesskolestyre 1956–62. Han var styremedlem i Bardu Arbeiderparti i samme periode, og en periode på 1960-tallet i Troms Arbeiderparti.[1] Han satt på Stortinget tre perioder fra 1961 til 1973. Han var først i militærkomiteen, så i utenriks- og konstitusjonskomiteen, deretter i sosialkomiteen og til sist i forsvarskomiteen.[1] Henningsen var stridbar i politikken og fulgte ikke alltid partilinja, blant annet tok han byråsjef Harry Lindstrøm i forsvar etter Kings Bay-ulykken i 1962.[3] I 1972 var Henningsen en aktiv forkjemper for norsk medlemskap i EEC, som han så som en sikkerhet for europeisk fred.[3] I 1973 havnet han i nasjonal debatt da han kritiserte Hålogaland Teaters suksess-stykke Det e hær æ høre tel for å bidra til å «rive bort grunnlaget som er nødvendig for at det skal kunne bo folk langs kysten vår».[4] Han meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 1983.[1] Han var sterkt uenig i partiets såkalte dobbeltvedtak om utplassering av mellomdistanseraketter i Europa.[3] Militær karriereFør andre verdenskrig var Henningsen vernepliktig befal ved Varanger bataljon og Garnisonskompaniet på Kirkenes.[5] Under krigen tjenestegjorde han i Sverige, England og Sovjetunionen (med ansiennitet som offiser fra 1942).[1] Han var en av dem som dreiv en hemmelig radiostasjon som sendte meldinger fra Tromsø til England i 1942.[6] I 1943 ble han vervet som sovjetisk etterretningsagent og meldte fra til Murmansk om tysk militær aktivitet. Etter å ha flyktet til Sverige kom han seg videre til England, der han fikk utdanning som kommandosoldat. I slik tjeneste hadde han fire tokt til Norge. Det siste toktet var til det frigjorte Finnmark, der Henningsen var adjutant for oberst Arne Dahl i det norske ekspedisjonskorpset. Her ble han såret under en trefning med tyske soldater[7], og han tilbrakte krigens siste uker som krigsfange på Akershus festning.[3] For krigsinnsatsen fikk han St. Olavsmedaljen med eikegren[8] og Deltagermedaljen 1940–45 i tillegg til flere britiske utmerkelser.[1] Etter krigen var han adjutant i Finnmark landforsvar 1947–48 og kaptein i Troms infanteriregiment nr. 16 1948–54. Fra 1954 var han bataljonssjef i samme infanteriregiment et par år. Fra 1956 til 1974 var han sjef for Troms heimeverndistrikt nr. 16 med oberstløytnants grad.[1] Han tjenstgjorde 1950–51 som kompanisjef i Tysklandsbrigaden. Av militær utdanning kan nevnes krigsskolen 1947, special warfare school i USA 1959 og Forsvarets høgskole 1960.[1] Han mottok også den russiske Veteranmedaljen i 1968 og den russiske Frihetsmedaljen i 1994. AnnetHenningsen var daglig leder av AS Tundra i Svea på Svalbard fra 1984 til 1988. I boka Partisan og politiker fra 1989 forteller han sine erindringer til Hans Christian Finstad.[3] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
