Jakob Remseth kom i arbeid i konfirmasjonsalderen, blant annet på samvirkelag og i gruvene. Han levde et omflakkende liv i Kirkenes, Trysil, Bodø og Rana, men stiftet også familie.[4][6] Remseth var formann i arbeiderungdomslaget i Rana.[4]
Midt i 1920-årene flyttet han til Sauda, der foreldrene hadde kommet noen år før ham,[7] og begynte ved Sauda smelteverk.[4] Her var han ansatt frem til han ble pensjonist.[4]
Han ble valgt inn i kommunestyret i Sauda i 1931, og etter valget i 1937 ble han ordfører, etter stemmelikhet og loddtrekning.[4][8][9] Han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1941 og gikk inn i motstandsbevegelsen. Før jul i 1944 var Remseth blant tillitsmennene i fagforeningen på Sauda smelteverk som ble arrestert og fengslet på Grini. Han satt på Grini frem til frigjøringen i mai 1945.[9][10]
Etter frigjøringen ble Remseth gjeninnsatt som Sauda kommunes lovlige ordfører. Han ble gjenvalgt i både 1945 og 1947; ved valget i 1947 stod det mellom Remseth og den senere stortingsmannen og statsråden Kjell Bondevik som ordførerkandidater.[11]
Remseth var stortingsrepresentant fra 1945 til 1965 og satt den første perioden i Stortingets sosialkomité, deretter i Stortingets kommunalkomité. Fra 1963 til 1965 var han kommunalkomitéens formann.[4] Han arbeidet mye med kommuneinndelingen (se Schei-komitéen) og den nye fylkeskommuneloven, og ivret for at byene skulle bli en del av fylkeskommunene.[12][13][14][15]
Remseth var også formann da granskningsrapporten om Kings Bay-ulykken ble forelagt kommunalkomitéen høsten 1963. Han mente at Gerhardsen-regjeringen ikke kunne holdes til konstitusjonelt ansvar i saken.[16]
