|
Knut Frydenlund
Knut Olav Frydenlund (1927–1987) var en norsk jurist, diplomat og politiker (Ap) som var utenriksminister i Norge i periodene 1973–1981 og 1986–1987. Liv og virkeBakgrunnKnut Frydenlunds foreldre var stasjonsmester Carl Hermann Frydenlund (1892–1970) og hans hustru Kjellaug Foss (1892–1979). Frydenlund fullførte studiene sine i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1950.[4] UtenrikspolitikkFrydenlund tjenestegjorde i utenrikstjenesten fra 1953, da han begynte på den norske legasjonen i Bonn.[4] I denne tiden virket han også som utenriksminister Langes personlige sekretær. Frydenlund var stortingsrepresentant fra 1969-1987 og en sterk forkjemper for norsk EF-medlemskap i 1972. Frydenlund er, bortsett fra Halvard Lange, den norske utenriksminister som har sittet lengst i etterkrigstiden. Han var utenriksminister under Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland. Frydenlund videreførte i all hovedsak Arbeiderpartiets utenrikspolitiske linje slik den hadde blitt utformet etter Norges inntreden i NATO i 1949. Han forsøkte likevel å reformere tilnærmingen til utenrikspolitikken på flere plan, han tok blant annet til orde for dialog med PLO så tidlig som i 1974.[trenger referanse] Hans visjoner omkring en omorganisering av internasjonal økonomi for å etterkomme krav fra utviklingsland, må sies å ha vært radikale i hans samtid.[trenger referanse] Frydenlunds forhold til sin regjeringskollega Jens Evensen (handels- og senere havrettsminister) ble mye omtalt i media. På tross av samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, balanserte tospannet hverandre godt.[trenger referanse] Frydenlund spilte også en sentral rolle under forhandlingene med Sovjetunionen om delelinjen i Barentshavet. Gråsoneavtalen fra 1978 ble fra norsk side sluttført av havrettsminister Jens Evensen i nært, men tidvis konfliktfylt samarbeid med utenriksminister Frydenlund. Han ble omtalt som «det gode mennesket fra Drammen».[5] 25. februar 1987, på vei hjem fra et Nordisk råd-møte i Helsingfors, fikk Frydenlund hjerteinfarkt og hjerneblødning på Fornebu flyplass, og døde neste dag på Ullevål sykehus.[4][6] Han var da i begynnelsen på sin fjerde periode som utenriksminister.[7] Han ble gravlagt på statens bekostning fra Oslo domkirke den 6. mars, til stor deltakelse fra både det offisielle Norge og publikum. EkteskapHan ble gift i 1958 med sekretær Grethe Nilsen (1931–2019), datter av teatersjef Hans Jacob Nilsen (1897–1957) og Sophie Munch Roede (1907–1967). Bibliografi
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
