|
Paul Chaffey
Paul André Chaffey (født 10. juli 1965 i Oslo; uttales /poːl ʃæfi/) er en norsk næringslivsmann og politiker (H, tidligere SV). Han var statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for Høyre i Erna Solbergs regjering 2013–21, og var fra 2001 til 2013 administrerende direktør i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia. Han ble innvalgt på Stortinget fra Akershus i 1989 for SV og satt i to perioder til 1997. Han var leder i Sosialistisk Ungdom 1988–1990. Han meldte seg ut av SV i 1997 og har siden tatt avstand fra sine tidligere sosialistiske standpunkter.[2] Chaffey skrev kapittelet «Globaliseringens myter og motkrefter» i boken Åpen verden – et forsvar for globaliseringen, utgitt av Civita i 2004. BakgrunnHan er sønn av tidligere universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Oslo, Patrick Nigel Chaffey (1938–2006), og rådgiver Arnhild Mæhle (1945–).[3] Paul Chaffey vokste opp i Bærum og gikk på Evje barneskole fra 1972 til 1978, Gjettum ungdomsskole mellom 1978 og 1981 og fullførte videregående (naturfaglig linje) ved Valler i 1984, hvor han var elevrådsleder fra 1982 til 1983.[4] I 1985 forsøkte han å bli leder av Norges Gymnasiastsamband,[5] men ble slått av Unge Høyres Randi Behn Jensen (116 mot 73 stemmer[6]) og ble kun medlem av sentralstyret.[7] I 1985–1986 studerte han statsvitenskap ved UiO, før han tok historie grunnfag i 1988–1989. Chaffey er gift med Lisa Bang og har tre barn.[8] KarrierePolitisk
Paul Chaffey engasjerte seg politisk i ung alder, og meldte seg som 16-åring inn i Det Liberale Folkepartiets Ungdom i 1981.[9] Etter å «ha sett skjevheten i verden» gjorde han som 18-åring en politisk helomvending og ble medlem av Sosialistisk Ungdom i 1983.[10] Han ble styremedlem i Bærum Sosialistisk Ungdom i samme år.[4] Han var deretter fylkessekretær i Oslo mellom 1984 og 1985. Mellom 1986 og 1988 var Chaffey organisasjonssekretær for den landsdekkende organisasjonen (SU), og var deres leder mellom 1988 og 1990.[11] Chaffeys to år som leder av SU har blitt ansett som organisasjonens mest radikale periode.[9] Kort tid etter at han ble valgt, gikk SU ut i media og kritiserte den nylig vedtatte utlendingsloven, og sa at de ville at asylsøkere som ikke hadde blitt sikret en individuell behandling av sakene sine, burde «skjules», da disse sto i fare for å bli utvist.[12] Chaffey kritiserte Arbeiderpartiet for å «ikke føre sosialdemokratisk politikk», og hevdet at de støttet rasisme ved å vedta Utlendingsloven.[5] Mellom 1986 og 1989 var Chaffey medlem av lands- og sentralstyret i Sosialistisk Venstreparti. Han skrev to bøker i løpet av denne perioden: Lik rett til utdanning i 1986 og Grønn framtid?: vår miljøpolitiske utfordring i 1989.[4] Han ble valgt til stortingsrepresentant for Akershus i 1989 i en alder av 24 år.[13] Allerede i 1990 noterte han seg som den nest flittigste taler fra Akershus på Stortingets talerstol, med hele 46 innlegg mellom valget i 1989 og sommeren 1990.[14] Chaffey ble gjenvalgt som stortingsrepresentant i 1993. I sin første periode tok han over for Theo Koritzinsky som medlem av Stortingets utenrikskomité og Stortingets utvidede utenrikskomité.[9] I sin andre periode var han sekretær for Stortingets energi- og miljøkomité.[4] I begge periodene (1989-1997) var han utenrikspolitisk talsmann for SV.[15]
Paul Chaffey demonstrerte på denne tiden i flere demonstrasjonstog og skrev flere innlegg,[17] hvor han tok til orde for antirasisme, miljøvern, kjønnskvotering og motstand mot pornografi, EU og GATT.[5][18] I 1994 stemte han nei til norsk medlemskap i Den europeiske union på grunn av frykt for høyere arbeidsløshet og bekymring for demokratisk underskudd,[19] men uttalte til Dagsavisen i 2009 at han «følte seg ubekvem»,[16] og at han som tidligere liberaler og tilhenger av britisk trotskisme delte mange europeiske sosialisters visjoner om et mer integrert Europa.[9] I 1997 meldte han seg «for godt» ut av politikken, grunnet parti-interne stridigheter.[20] Han uttalte til Aftenposten at han var lei SVs ensidige WTO- og EU-motstand, og følte at han ikke ble hørt når han prøvde å sette saker i en europeisk sammenheng etter Berlinmurens fall.[20] NæringslivI 1997 forlot han politikken, og ble i 1998 ansatt som spesialrådgiver i Statoils konsernstab for helse, miljø og sikkerhet.[21] Mellom 1999 og 2001 var han Statoils direktør for markedsføring og energi.[22] Chaffey har vært styremedlem i Statoil Norge AS, Svenska Statoil AB, Universitetet i Oslo,[23] leder av styret i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI),[24] og Europaprogrammet (1990-97) samt i Amnesty Internationals norske seksjon og i likestillingssenteret.[4] Han ble vraket som styreleder i NUPI i 2006 av daværende kunnskapsminister og tidligere partifelle Øystein Djupedal (SV),[25] til fordel for Kjetil M. Stuland fra Rogalandsforskning.[26] Den 19. juni 2001 ble han direktør for den nystiftede IT-bransjeforeningen Abelia,[27] NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter,[28] som han har vært administrerende direktør i siden.[29][30] Abelia er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel, og jobber for økte investeringer i forskning og utvikling og utdanning.[31] Chaffey har som leder av Abelia kritisert Jens Stoltenbergs andre regjering for å satse for lite på innovasjon og videreutdanning.[32][33] Chaffey har de siste årene vært foredragsholder på flere konferanser, blant annet ved «Tenk om...»-konferansen i 2010, sammen med Jon Schau, Johan H. Andresen jr. og Arthur Buchardt.[34] I oktober 2010 deltok han i programmet «Leder for en dag» i regi av Ungt Entreprenørskap, hvor en 18 år gammel skoleelev fikk være leder sammen med ham for en dag.[35] Politiske standpunkterChaffey har distansert seg fra sin fortid som SV-politiker,[36] og er blant annet aktiv i det høyre-liberale nettverket rundt tidsskriftet Minerva.[37] Allerede i 1997 – samme år som han selv gikk ut av Stortinget – stemte han Arbeiderpartiet.[38] Han stemte Høyre ved stortingsvalgene i 2001 og 2005.[39][40] I 2006 skapte han debatt da han ville innføre eliteskoler i Norge, et forslag som ble kritisert av Øystein Djupedal for å ville føre til et A-lag og B-lag blant elevene.[41] På tross av at han stemte nei til norsk medlemskap i Den europeiske union i 1994, på grunn av unionens «demokratiske underskudd»,[19] har han siden blitt tilhenger av norsk medlemskap i unionen,[38] og har kritisert SV for ikke å endre sitt EU-standpunkt når 1 av 4 av deres velgere er EU-tilhengere.[42] Han har også uttrykt støtte til EUs tjenestedirektiv,[43] men har dog uttalt seg kritisk til Datalagringsdirektivet.[44]
Som medforfatter av boken Åpen verden – et forsvar for globaliseringen av Jan Arild Snoen har Chaffey markert seg som en tilhenger av økonomisk og politisk globalisering og en kritiker av antiglobaliseringsbevegelsen i SV.[45] I boken hevdet han at globaliseringen har gjort fattige mennesker rikere og næringslivet mer innovativt og konkurransedyktig.[46] Han har forklart skiftet til sitt nåværende politiske ståsted med at han innså «at markedsøkonomien fungerer», og i 2008 talte han om globalisering ved Fremskrittspartiets landsmøte,[47] hvor han roste partiets medlemmer.[48] Han har også uttalt at hans favorittbok om globalisering er Lexus and the Olive Tree av Thomas Friedman.[49] Chaffey har sagt at han har gått fra «å være rød-grønn til blå-grønn», og i 2009 skrev han i Dagsavisen at «det er mulig å kombinere økonomisk vekst og kraftige kutt i klimagassutslippene».[50] I 2001 deltok han i en radiodebatt med Jon Michelet, redaktør i Klassekampen, som kalte ham «opportunist» og kritiserte ham for å bytte standpunkter som det passet ham.[51] Klassekampen lanserte videre en fast spalte kalt «Ukens Chaffey», som senere byttet navn til «På den andre siden», hvor de fokuserte på kjente personer som byttet politisk standpunkt i offentligheten.[52] Han har også kritisert den norske venstresiden for å være refleksivt og ubegrunnet antiamerikansk,[53] og for ikke å ha et reelt alternativ til markedsøkonomien.[38] Chaffey har snakket om det han kaller venstresidens «godhetshegemoni»,[39] og har kritisert høyresiden for å «fremstå som mindre opptatt av det gode».[54] VervChaffey har sittet i flere styrer og utvalg, og sitter (oktober 2010[24]) i blant andre disse:
Stortingskomitéer
Bibliografi
Referanser
Eksterne lenker Wikiquote har en samling sitater relatert til: Paul Chaffey
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
