Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Knut Vollebæk

Knut Vollebæk
Født11. feb. 1946[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo[3]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges handelshøyskole[3]
University of California, Santa Barbara[3]
Universidad Complutense de Madrid
PartiKristelig Folkeparti (1983–)[3]
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
Norges ambassadør i Washington
2001 - 2007
ForgjengerTom Eric Vraalsen
EtterfølgerWegger Christian Strømmen
Norges utenriksminister
17.oktober 1997 - 17.mars 2000
RegjeringBondevik I
ForgjengerBjørn Tore Godal
EtterfølgerThorbjørn Jagland
Statssekretær i Utenriksdepartementet
16.oktober 1989 - 3.november 1990
StatsrådKjell Magne Bondevik

Knut Vollebæk (født 1946) er en norsk diplomat og politiker (KrF). Han var utenriksminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997–2000.

Liv og virke

Bakgrunn

Knut Vollebæk er sønn av prost Leif Martinsen (1918–2016) og sykepleier Elsa Rigmor Simonsen (1917–), og vokste opp i Søndre Land. Etter examen artium i 1964 ble han siviløkonom fra Norges handelshøyskole (1972). Han studerte fransk språk og litteratur i Paris 1965–1966 og statsvitenskap ved University of California, Santa Barbara 1972–1973.

Diplomat

Han ble aspirant i Utenriksdepartementet i 1973 og var ambassadesekretær ved ambassadene i New Delhi 1975–1978 og Madrid 1978–1981 og ambassaderåd i Harare 1984–1986.

Han var ambassadør i San José de Costa Rica 1991–1993. I Utenriksdepartementet var han byråsjef 1986–1989, ekspedisjonssjef i 1993 og spesialråd for bistandssaker 1994–1997. Årene 1993–95 tjenestegjorde han som fredsmegler i det tidligere Jugoslavia sammen med Thorvald Stoltenberg. Han var i finalefeltet da FNs generalsekretær skulle velge ny høykommissær for flyktninger.

Statssekretær, utenriksminister

Vollebæk var opprinnelig medlem av Høyre.[4] Han meldte seg inn i Kristelig Folkeparti i 1983, og fikk sin politiske debut som statssekretær for utenriksminister Kjell Magne Bondevik i Jan P. Syses regjering 1989–1990.

Utenriksminister

Han ble utnevnt til ambassadør i Paris sommeren 1997, men rakk knapt å tiltre før han ble utenriksminister fra oktober samme år. Som nei-regjeringens eneste EU-tilhenger gjorde Vollebæk en betydelig innsats da Norge skulle tilpasse seg EØS-avtalen. Han var aldri i tvil om at hovedoppgaven var å ivareta de fordeler Norge hadde fått ved å få tilgang til EUs indre marked. Under henvisning til at «en hvilken som helst regjering ville ha måttet forholde seg til Europa på den samme måte som Bondevik-regjeringen», minimaliserte han sin egen innsats på dette punkt. Men det er ingen tvil om at han gjorde en betydelig innsats som utenriksminister, ikke minst i forholdet til Europa.

I sin tid som utenriksminister var han også formann i OSSE. Ved et tilbakeblikk betegnet han Kosovo og Tsjetsjenia som en håpløs materie å arbeide med. Han sa likevel at dette året var både spennende og engasjerende. Det er ingen tvil om at OSSE-formannskapet også gav Norge et ansikt i europeisk politikk og Vollebæk et visst alburom i forholdet til EU.

Ambassadør til USA, senere karriere

Etter tiden som utenriksminister var Vollebæk ambassadør til USA 2001–2007. Fra 2007 til 2013 var han høykommissær for nasjonale minoriteter i OSSE. Fra 2013 har han vært kommissær i Den internasjonale kommisjon for savnede personer (ICMP).

Utmerkelser

Vollebæk er kommandør av St. Olavs Orden (2001). Han har også mottatt storkors av den luxembourgske Fortjenstordenen, storkors av den costaricanske Nasjonalordenen Juan Mora Fernández, storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden, storkors av den latviske Trestjerneordenen, 1. klasse av den estiske Den hvite stjernes orden, storkors av den franske Nasjonale fortjenstorden og kors av den spanske Isabella den katolskes orden.

Vollebæk er æresdoktor ved Concordia College og St. Olaf College i USA.

I 2001 ble Vollebæk Årets Peer Gynt.

Referanser

  1. ^ www.stortinget.no, besøkt 15. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 15. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Utenrikspolitikkens Knoll og Tott Norge på plass i Europa!». Aftenposten. 12. mai 1990. 

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9