Hans Peter Jenssen (1797–1868)
Hans Peter Jenssen (født 1. februar 1797 i Trondhjem, død 2. april 1868 samme sted) var en norsk kjøpmann, ordfører i Trondhjem og stortingsmann for Trondhjem og Levanger. FamilieSe også: Jenssen (slekt i Trøndelag)
Hans Peter Jenssen var sønn av kjøpmann Matz Jenssen (1760–1813) og Anna Schjelderup Dorenfeldt (1763–1846). Jenssen-familien tilhørte handelspatrisiatet i Søgaden, i det som nå heter Kjøpmannsgata. De fleste patrisierfamiliene hadde sønderjysk opphav, så også Matz Jenssen, som innvandret fra hertugdømmene og tok borgerskap i Trondhjem i 1790. Moren var født i Trondhjem som datter av gullsmed Jens Peter Dorenfeldt og hustru Birgitte Kirstine Schjelderup.[3][4][5][6] Hans Peter Jenssen var den fjerde av seks søsken. Broren Nicolai ble kjøpmann, stortingsmann og ordfører i Trondhjem, Anthon Peter ble brukseier på Vinje og ordfører i Ytterøy, mens deres yngste bror, Lauritz, ble teolog, brukseier på Ranheim og ordfører i Strinda. Søsteren Birgitte Kirstine (Stine) ble gift med kjøpmann, senere proprietær og ordfører på Kolvereid, Johan August Buchholdt, og deres yngste søster, Nicoline Christine, ble gift med kontreadmiral og statsråd Henrik Steffens Hagerup. Nicoline Christine og Henrik Steffens Hagerups sønn Francis Hagerup ble Norges statsminister.[3][4][5] Han giftet seg i 1817 med Caroline Moses, datter av kjøpmann Isaac Moses og hustru Anne Bolette Tvedt i Kristiansund. Kjøpmann, skipsreder og eidsvollsmann John Moses var hennes bror. Hans Peter og Carolines eneste barn var Anton Mathias Jenssen, som førte familiens kjøpmannstradisjoner videre.[3][4][5][7] KarriereHans Peter Jenssen ble opphavsmann til Trondhjems ledende handelshus på 1800-tallet. Sammen med sin bror Nicolai Jenssen etablerte han firmaet Jenssen & Co., og «drev en bred og sammensatt forretningsvirksomhet innen eksport- og importhandel, skipsrederi og skipsbygging, forsikring og bankiervirksomhet m.m.»[3] Han var stortingsrepresentant i tidsrommene 1842–1847 og 1851–1864. Tiden som ordfører i Trondheim var kort - slik som det var alminnelig slik vervet fungerte på hans tid, fra 1. januar 1846 til 31. desember 1846. Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|