|
Fritz Lorck
Frederik «Fritz» Christian Lorck (født 2. juli 1815 i Trondhjem, død 9. mai 1901 samme sted) var en norsk kjøpmann, konsul, bankdirektør og politiker (H). Han var både ordfører i Trondhjem og stortingsmann for Trondhjem og Levanger. Familie og forretningsdriftHan var sønn av kjøpmann Lorentz Lorck og hustru Nicoline Ferdinandine Frølich. Han hadde fire søsken. Farfaren Christian Andersen Lorck og dennes bror Thomas Lorck var blant de mange flensburgske handelsborgerne som slo seg opp i Trondhjem på 1600- og 1700-tallet. Lorck-familien drev sitt handelshus i Kjøpmannsgaten 20 (Lorckgården). Gaten kaltes den gangen Søgaden, så Lorck og de andre familiene som etablerte seg der med bygårder og brygger, kalles gjerne handelspatrisiatet i Søgaden. Familien hadde også Lerchendal gård som landsted frem til 1836. Handelshuset drev stort innen eksport av kobber, men hadde også interesser i mange andre næringer.[2][3]  Han ble sendt på latinskolen som morbroren Jens Lyster Frølich drev i Fredrikshald (Halden). Her giftet han seg i 1839 med Elisabeth Sophie Wiel, datter av avdøde brukseier og trelasthandler Mads Wiel og Petronelle Maren Olava Glückstad, og søster til trelasthandler og godseier Andreas Melchior Glückstad Wiel.[2][3][4] Fritz Lorck gikk i handelslære i både inn- og utland før han og to brødre i 1841 ble tatt opp som medeiere i handelshuset i Trondhjem. Faren deres døde året etter. Fra midten av 1860-årene drev Fritz handelhuset for seg selv, mens eldstebroren Christian antageligvis gikk i nærmere kompaniskap med svigerfamilien Jenssens virksomheter. Den tredje av brødrene, Lorentz Ferdinand, fulgte Lorck-familiens tradisjoner innen kobberindustrien som bergskriver i Meråker. I 1876 tok Fritz opp sin sønn Carl Fredrik Lorck i handelshuset, hvor han vel ble værende frem til han ble revisor i Norges Bank i 1894. Det året gikk også handelshuset konkurs, men fikk en akkordordning. Siden 1880-årene hadde konkursene rammet det lite omstillingsdyktige Søgadepatrisiatet. Fritz Lorck bodde i Lorckgården frem til sin død i 1901, men var, til tross for arv, «i praksis ingen velholden mann».[2] Politiske og offentlige vervHan var medlem av Norges Banks representantskap 1854–1875, deretter direktør i banken 1875–1885. Han var også direktør i Trondhjems Sparebank 1850–1862. Lorck var medlem av Trondhjem bystyre i 25 år, herav ordfører 1863–1864, 1867–1868 og i 1870. I 1855 kom han med i en kongelig kommisjon vedrørende mellomriksloven. Han møtte på Stortinget første gangen i 1863 fra 26. februar. Han var da 1. varamann for Trondheim og Levanger og møtte i stedet for Ove Høegh både da og fram til stortinget i 1864. Fast plass på Stortinget innehadde han fra 1865 til 1869, og på ny fra 1874 til 1879. Også i perioden 1883–1885 var han stortingsmann. Han var medlem av tollkomiteen i 1863 og i perioden 1865–1866, i budsjettkomiteen 1865–1866, 1868–1869 og 1877–1879, i jernbanekomiteen 1868–1869 og 1883–1885, i bankkomiteen 1874, i næringskomite nr. 2 1875–1876, i stemmerettskomiteen 1875–1877 og i skattekomiteen 1875–1879. I sin siste sesjon, 1885, ble han permittert fra 15. mai. Han sluttet seg til partiet Høyre da det ble dannet. UtmerkelserHan ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen. Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
_Lorck_(1815_-_1901)_(2747188090)_(crop).jpg)
