|
Fredrik Georg Lerche
Fredrik Georg Lerche (født 27. mai 1807 på Valløy, død 4. november 1883 i Paris) var en norsk politiker og jurist. Liv og virkeBakgrunnFredrik Georg Lerche ble student i 1825 og var en trofast tilhenger av barndomsvennen Henrik Wergeland i studenttiden. At både Lerche og Wergeland var gjengangere i hovedstadens politijournaler er godt kjent blant mange, men Wergelands navn ble ikke journalført før i 1837, altså lenge etter studietiden. I studietiden var det Lerche som var anfører. I tidsskriftet Samtiden (1908) skilder Halvdan Koht hvorledes «Kameraterne sat sammen og drak om Kveldene og derefter drog ut paa Optøjer og tumultiske Tog i Gatene, hvor de brugte physiske Kræfter mod Politiet». Lommelerke har sannsynligvis sitt navn fra Lerche. Intet studenternavn kommer så ofte igjen i politiets bøker som Lerches. Foruten Wergeland var kameratene til Lerche i all hovedsak juristen Grundt og teologene Bernhoft, Brodtkorp, Holst og Heffermehl. KarriereEtter å ha tatt juridisk embetseksamen i 1830 ble Lerche i 1838 prokurator for Søndre Trondhjems amt med bosted i Trondhjem. Fra 1843 var han overrettsprokurator. Gjennom sitt virke vant han seg stor anseelse blant folket, og under påvirkning av Marcus Thranes agitasjon ble han valgt til stortingsmann for Trondhjem på Stortinget i 1851, hvor han var formann i justiskomiteen. Noe av det første han gjorde, var å skremme opp forsamlingen med «uvøren Debat og hensynsløs Radikalisme». Etter sigende skal hans fantasi ha løpt så løpsk at Aasmund Olavsson Vinje spottet ham med at han hadde gjort faktisk opplysninger enstydig med løgn. Fredrik Georg Lerche var ordfører i Tronsheim i to årsperioder, fra 1. januar 1854 til 31. desember 1854, og fra fra 1. januar 1858 til 31. desember 1858. Han kom på Stortinget igjen i 1857 og i 1858. Fra 1858 bodde Lerche på gården sin, Kvamme, i Strinda. Siden trakk han seg tilbake fra politikken, og flyttet i 1867 til Paris. Det lille norske samfunn ble til slutt så trangt at han brøt ut. Under beleiringen av Paris gjorde han i en alder av 67 år tjeneste som kanonér på vollene. Han deltok derimot ikke i kommunardoppstanden i 1871, idet «han ansaa anarkisterne liksom preusserne for motstandere av friheten og civilistationen».[3] Han døde i Paris i 1883. Verker
ReferanserKilder
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
_(2747190210).jpg)
