VM i fotball 1950 er det eneste som ikke hadde en enkelt finalekamp. Fra og med dette året ble selve vinnerpokalen kalt Jules Rimet-trofeet, for å markere 25-årsjubileet for Rimets tid som president i FIFA. Mesterskapet ble vunnet av Uruguay, som også vant det første mesterskapet i 1930.
På grunn av andre verdenskrig hadde det ikke blitt arrangert noe verdensmesterskap siden 1938. Mye av Europa lå fremdeles i ruiner etter krigens ødeleggelser. Dermed fikk Brasil, det eneste søkerlandet, æren av å arrangere mesterskapet. Gruppespillet var uvanlig i 1950, med grupper à 2, 3 og 4 lag. Dette skyldtes at enkelte nasjoner som var kvalifisert, trakk seg fra turneringen. India trakk seg etter at FIFA nektet laget å spille barbeint. Tyskland og Japan, som begge var okkupert, ble nektet å delta.
De britiske nasjonene kunne nå delta, etter at de hadde meldt seg inn i FIFA igjen fire år tidligere, etter 17 års selvvalgt eksil.
England var blant forhåndsfavorittene, men de gikk på et overraskende 1-0-tap mot USA. De tapte også for Spania, og ble følgelig slått ut.
I finalegruppen deltok de fire gruppevinnerne, Brasil, Spania, Sverige og Uruguay. Sammenlagtvinneren av denne gruppen ville bli utropt til verdensmester. Brasil innledet med storseire mot Sverige og Spania (7-0 og 6-1), og var store favoritter foran den avgjørende kampen mot Uruguay. De trengte bare uavgjort for å sikre seg troféet. Brasil tok ledelsen i kampen, men Uruguay kom sterkt tilbake og vant 2-1. Dermed hadde de sikret seg verdensmestertittelen for andre gang.
