Russiske krigsfanger i fangeleir på Saltfjellet, ved frigjøringen i 1945. Ukjent fotograf. Fra bladet Aktuell, nr. 1, juni 1945.
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge ble opprettet av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Et stort antall fangeleirer ble etablert over hele landet, men særlig mange var i Nord-Norge. 709 fangeleirer[1][2] eller konsentrasjonsleirer, og noen dødsleirer er registrert av et prosjekt initiert av Randi Bratteli (forfatter og enke etter tidligere statsminister og konsentrasjonsleirfange Trygve Bratteli) med flere. En annen kilde sier om lag 620,[3] og en kilde sier omkring 500. I tillegg overtok okkupasjonsmakten norske fengsler og institusjoner.
Det virkelige antallet fangeleirer er vanskelig å fastslå. Den første utfordringen er å definere: Hva er en fangeleir? Det andre spørsmålet er hvor hver enkelt var i landskapet. Etter krigen ble mange leirer tilintetgjort og få spor er tilbake. Fangeleirene ble flyttet, og under bygging av vei og jernbane flyttet leirene etter anleggets utvikling. Krigen er nå 80 år tilbake i tid, og få har i tide samlet et uttømmende lokalt kildemateriale. Tallet øker også fordi interessen for de utenlandske krigsfangene i Norge har blitt større, både nasjonalt og lokalt. Det gjøres mer lokalt arbeid. Etter år 2000 er også arkeologiske undersøkelser tatt i bruk for å dokumentere fangeleirene.
Krigsfangene
Det var 14 forskjellige kategorier fanger i tillegg til tvangsarbeidere og de kom fra mange forskjellige land, ifølge Eivind Kosnes.[4]
Det store flertallet var sovjetiske krigsfanger som var tatt eller hadde overgitt seg under Operasjon Barbarossa i 1941. Jugoslaviske krigsfanger utgjorde også en stor gruppe, likeså polske krigsfanger. Det var også fangeleirer for tyske desertører og norske motstandsfolk og politiske fanger, samt sivile tvangsarbeidere fra ulike land. Felles for de fleste var at de ble satt til å gjøre arbeid okkupasjonsmakten hadde nytte av, særlig utbygging av kystfestninger og infrastruktur som veier og jernbane. Hele 27% av krigsfangene befant seg i Nordland fylke.
Liste over fangeleirer
Tysk fangeleir for sovjetiske soldater et sted i Nordland. Foto etter frigjøringen – portrettet av Stalin har kommet opp.
Det ble opprettet fire store hovedleirer (Stalag) for de sovjetiske fangene: På Jørstadmoen ved Lillehammer, på Sagen ved Alta (i 1944 flyttet til Beisfjord ved Narvik), i Drevja på Oppdal og på Elvenes ved Kirkenes.
Fangene ble plassert i 500 ulike leirer, fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. Ved krigens slutt var det 284 leirer i tillegg til de fire hovedleirene. Omkring 75 000 av fangene var plassert fra Nord-Trøndelag og nordover. Det var 30 000 i Nordland, der store vei- og jernbaneprosjekter var satt i gang. Det var også her forholdene var dårligst, og dødeligheten størst.
Finnmark
I Finnmark var det ca 110 fangeleirer med til sammen ca 14 000 fanger. Noen var tatt til fange på Murmansk-fronten, men 10.000 var transportert fra Tyskland, via Oslo og videre til Trondheim og med båt nordover. Der var også noen tyske straffanger og flere norske fanger,[5] bl.a. lærere knyttet til Læreraksjonen i 1942.
Estur og Skaidijokk - to fangeleirer med til sammen 60 sovjetiske fanger.[6]:6
Elvenes i Kirkenes. Stalag 322, «Hovedleir 322», lå på Sandnes. Dette var en av de fire hovedleirene for sovjetiske krigsfanger i Norge.[4][6]:6 Denne fangeleiren hadde også norske lærere.[7]
Blant Fangeleirene i Brennelv hadde en fangeleir for russiske sivile, internering på ungdomshuset i Brennelv. fangene vart tatt under felttoget i Øst-Europa.[21] en fangeleir hadde 50 fanger, en annen hadde 250.[6]:6
Gåradak (Goradak) hadde en fangeleir med 80 sovjetiske fanger.[6]:6
Hamnbukt - fangeleir med 90 sovjetiske fanger.[6]:6
Igeldas (nordsamisk Ikkaldas) - fangeleir med 80 sovjetiske fanger.[6]:6
Kistrand kirkested: der lå en fangeleir med 50 til 200 sovjetiske fanger i 1942.[6]:6
Luostejohka (Luostejokka) hadde en fangeleir med sovjetiske fanger.[6]:6
Bardufoss fangeleir 1944-45 500–600 russiske krigsfanger, fra 16. mars 1944–ut krigen. 650 fanger fra Grini og 100 fra Falstad. Underleir av Grini. Arbeidet med utvidelse av flyplassen.[31]
Det var over 50 fangeleirer i Nordland.[34] Minst 25 av disse var for sovjetiske krigsfanger.[35] Polske krigsfanger utgjorde størsteparten av fangene i minst to fangeleirer. Nesten 3 000 fanger mistet livet i fylket.[34]
Fangeleirene i Nordland var hovedsakelig knyttet til bygging av Nordlandsbanen og Polarbanen og Riksvei 50 (i dag E6).
Ved Drag finnes de nordligste sporene etter jernbanebyggingen av den planlagte Polarbanen), en forlengelse av Nordlandsbanen.[36]
Ofoten
Beisfjord. Der lå Lager I Beisfjord, kjent på norsk som Beisfjord fangeleir. en serberleir,[37] Fra 1944 en av de fire hovedleirene for sovjetiske fanger, som da ble flyttet fra Sagen i Alta.)
«I skogen i området ved Kråkmo» lå en fangeleir som «var i bruk høsten 1944», og som arkeologene fra Nordland fylkeskommune hadde lite kunnskap om i 2016.[34]
Seines på Straumøya: «De norske fangene ble den 5. september sendt nordover [fra Andfjell fangeleir ] til en leir ... hvor det inntil nylig hadde vært sovjetiske krigsfanger.»[48]
Pothus[43] (eller Potthus, Potshus): Først kom 692 jugoslaviske fanger til leiren, disse ble flyttet, var en serberleir.[37] Så kom [omlag] 800 russiske. «Leiren lå vest for Saltdalselva, ca 1 km syd for broen ved Røkland», ifølge nettstedet Polarbanen.[49]
Kjemåga leir.[56]:4Kjemåga:[43] En bru ble bygget over Kjemågelva; spennet var om lag 12 meter. En hjelpebane ble bygd ved siden av hovedtogsporet mellom Lønsdal og Kjemåga.[56]:22 792 sovjetiske fanger var der i mai 1945.[56]:4
Andfjell fangeleir på Andfjellet;[48] eller Andfjell[43] Leiren hadde russiske fanger.[63] Nettstedet historieblogg.no skriver at leiren hadde norske fanger fra august 1944: «Organisation Todt beordret evakuering av Andfjell allerede etter tre uker, for heller å fylle fangeleiren med sovjetiske krigsfanger ... De norske fangene ble den 5. september» sendt til en annen leir.[48]
Falstad fangeleir, SS-leiren Falstad, av tyske okkupasjonsmyndigheter kalt SS-Strafgefangenenlager Falstad, var en fangeleir i Ekne i tidligere Skogn kommune.[72][73]
Vollan fengsel - Under den nazistiske okkupasjonen av Norge var Vollan fengsel for både krigsfanger og vanlige kriminelle. Vollan ble ikke regnet som konsentrasjonsleir.[1] I oversikten over krigsfanger i Norge finnes det flere fanger registrert på Vollan. En av funksjonene var som en transittleir for politiske fanger.
Austråttleiren var en serberleir,[6]:12[37] 350 Jugoslaviske partisaner ble her holdt i tysk krigsfangenskap 1942-45. 65 av dem mistet livet her. Fangenes arbeid var ved Austrått fort.
Berg interneringsleir - Åpnet høsten 1942 som transittleir for jøder under jødeaksjonen, deretter politisk fengsel. Adm. direkte under Politidepartementet.
Mellom-Bolærne (også kalt Midtre Bolærne) var en dødsleir for sovjetiske soldater. Fangeleiren «var en av underleirene til hovedleiren Stalag 303 på Jørstadmoen ved Lillehammer. Den ble etablert i 1943 for 290 fanger som ble satt til tungt anleggsarbeid på festningen, de fleste av dem sovjetrussere».[92][93][94] Sovjetiske fanger som ble sendt til denne leiren høsten 1944 led av smittsomme sykdommer og ble sendt dit for å dø.[95]
Eggemoen - antall ca 500 mann. Arbeid på flyplassen.[98]
Nes i Ådal- fangeleir beliggende 8 km nord for Nes i Ådal,[99] bruhode, på østsiden av Begna. 800 meter rett nord for Bjørkodden. En oppslagstable, et åpent skur med gjenstander fra 1945, piggtråd i lyngen rundt hele området.
SS-Sonderlager Mysen, også kjent som Mysen konsentrasjonsleir, var en tysk konsentrasjonsleir som ble påbegynt anlagt på Momarken. I januar 1945 ble SS-Sturmbannführer Hans Aumeier hentet inn som kommandant og ansvarlig for byggingen av leiren.
På Jørstadmoen leir ved Lillehammer lå Standort Jørstadmoen en av de fire store hovedleirer for de sovjetiske fangene, Stalag 303, («hovedleir 303»), beregnet på 30000 mann, med skiftende antall fanger.[92][103][104][105]
^«Ny dokumentar om sovjetisk krigsfange blir vist under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim: Han berga seg med song - Konsentrasjonsleir, tvangsarbeid og venskap med den seinare spionen Gunvor Galtung Haavik er berre nokre av opplevingane Igor Trapitsin omskapte til song». Klassekampen. 3. mars 2015. s. 28.
^Magne Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» Commentum forlag 2008. s. 259 - 296
^Andrew Backes liste over fangeleirer er en enestående kilde til en landsomfattende oversikt over fangeleirer i Norge under andre verdenskrig. Men kilden bærer preg av manglende geografisk kunnskap. Gossen er plassert i feil fylke. Dette er ikke et enkelttilfelle.
Kosnes, Eivind. Sør-Varanger. Fangeleirer, andre typer leirer og fengsler i tiden 1940-1944. Fangeleiroversikt for Sør- Varanger kommune utgitt i 2015.
Kosnes, Eivind. Fangeleirer i Finnmark under 2. Verdenskrig. Totaloversikt etter registrering, kartlegging og feltundersøkelser av fangeleirene i Finnmark fylke 2020.
