Veidal fangeleirVeidal fangeleir, også kalt Gefangenenlager Veidal Kvænangen, ble etablert i Kvænangen i august 1942 av den tyske okkupasjonsmakten. Leiren var en av Grini fangeleirs utekommandoer [1], og ble sammen med Baddereidet fangeleir opprettet for å reise snøskjermer og bygge snøtunnel over en 6 km lang veistekning på Kvænangsfjellet. 400 fanger fra Grini ble sendt til Kvænangsfjellet for å hjelpe norske sivile arbeidere med byggingen. 200 av dem ble sendt til Veidal. Fangene oppholdt seg på fjellet i tre måneder, fra 14. august 1942 til 11. november 1942. Arbeidet med bygging av snøtunnelen og snøskjermene ble ledet av Operation Todt. Leiren var bevoktet av Wehrmacht. Per Krohg og Odd Nansen var to av fangene fra Grini [2] som ble sendt til Veidal for å arbeide med snøtunnelen. De har begge skrevet om tida på Kvænangsfjellet: Odd Nansen i Fra dag til dag, bind II [3] og Per Krohg i Memoarer - minner og meninger [4] Per Krohg fikk også inspirasjon til en rekke kunstverk med motiver fra Kvænangenfjellet; Nordlys, fanger som vasker seg i en bekk overvåket av tysk vaktsoldat, fanger i lasterom på skip, gudstjeneste i fangeleir.[5] Et takkebrev fra "Veidalsfangene" til de sivile arbeiderne på anlegget forteller om forholdet mellom de to gruppene arbeidere.
Området der Veidal fangeleir lå har vært utsatt for masseuttak i forbindelse med veiutbedringer. Imidlertid er det registrert tufter etter bygninger fra krigstiden i samme område. Det eksisterer tysk kart over bygninger på stedet. I dag ligger turiststasjonen Gildetun på Veidal.[6] ReferanserEksterne lenker
|