|
Hattfjelldal
Hattfjelldal (sørsamisk: Aarborte)[5] er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik kommune i Trøndelag. I øst ligger Sverige (kommunene Storuman og Vilhelmina i Västerbottens län). Hattfjelldal ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli 2017. Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal, som har 522 innbyggere per 1. januar 2023. Her ligger også Sameskolen, som gir opplæring i sørsamisk språk. Skogbruk og landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Den største industribedriften er sponplatefabrikken Arbor. Kommunen har riksveiforbindelse til Sverige og til Trofors. GeografiStore deler av kommunen består av skog- og fjellområder. Kommunen har fått navn etter fjellet Hatten. Størsteparten av Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger i kommunen. Andre innsjøer er Krutvatnet, Elsvatnet, Daningen og Unkervatnet Verneområder
GeologiBerggrunnen tilhører Seve-Köli-komplekset i Sverige, som består av to grupper av skifre hvorav den underste fører marmor (Pieske kalk). Regionalt ligger dette innenfor en kaledonsk provins som dekker det meste av Nordland unntatt Lofoten. I sør går Hattfjelldal-bergartene over i skyvedekkene som tilhører Grongfeltet.[6] HistorieHattfjelldal var opprinnelig en del av Vefsn, men ble utskilt som egen kommune i 1862. Fjell- og skogsområdene var opprinnelig bosatt av samer. Fra midten av 1800-tallet begynte nybyggere å etablere gårdsbruk i distriktet, noe som gjorde at beiteområdene til samene ble redusert. Under 2. verdenskrig bygget tyskerne en flyplass i kommunen samt en bunker ved Finnmomyren. Allerede før krigen var det flyaktivitet i Hattfjelldal da man brukte slettene ved sentrum som landingplass. Under 2. verdenskrig ble landingsforholdene forbedret og etter krigen fikk flyplassen betongdekke som gav den det utseendet den har i dag. Hattfjelldal prestegjeld ble opprettet i 1859 og utfaset etter 2004. Turistnæringen og kommunen har i mange år brukt ordspråket, «Ta Hatten av for Hattfjelldal» Kommunen ble landskjent da de i likhet med flere andre norske kommuner, investerte i et komplisert spareprodukt i det amerikanske obligasjonsmarkedet og tapte store penger. Saken er kjent som den såkalte Terra-skandalen. PolitikkKommunestyrevalget 2019
Kommunestyrevalget 2023
Kultur Den sørsamiske kunnskapsparken Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe ble etablert i kommunesenteret Hattfjelldal i 1951. Der finnes også det sørsamiske kultursenteret Sijti Jarnge, som ble innviet i mai 1987. Tanken om et kultursenter i Hattfjelldal ble lansert på et møte som Nordisk sameråd hadde i den nordfinske kommunen Utsjoki i mars 1972.[11][12] Kommunen deltok i Skulpturlandskap Nordland, og skulpturen «Alveborg» av den islandske kunstenren Hreinn Friðfinnsson (f. 1943) stod ferdig i ferdig i 1993.[13]. I 2008 fikk sponplatefabrikken Arbor ny fasade. Fasaden er beskrevet som Norges største maleri og heter «Industrialisering i rødt, hvitt og blått».[14] TusenårsstedKommunens tusenårssted var planlagt å være Fjellfolkets hus. Dette bygget ble reist i 2016 med offisiell innvielse i mai 2017. Kommunens tusenårstre, en hengebjørk, ble plantet foran bo- og servicesenteret. I tillegg ble det plantet tusenårstrær ved alle kommunens tre skoler. Dette ble gjort i samarbeid med Det norske hageselskap og Fylkeslandbruksstyret. FlyklubbHattfjelldal har en aktiv flyklubb som bruker flyplassen som ble bygd under krigen.
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
