Kristiania Sporveisselskab

Kristiania Sporveisselskab (på folkemunne Grønntrikken) var det første selskapet som drev sporvognstrafikk i Kristiania (Oslo).

Selskapet ble stifta 26. august 1874 som et privat aksjeselskap. Den 31. august 1875 ankom 22 vogner til Kristania, disse var levert av fabrikken John Stephenson & Co i USA, og den 6. oktober 1875 gikk den første turen. Selskapet hadde da tre ensporete linjer som alle var trafikkert med hestesporvogn. Dette var Stortorvet–Vestbanen, Stortorvet–Homansbyen og Stortorvet–Oslo (Gamlebyen). Stall for 116 hester og vognhall var i Homansbyen. Det ble også bygget en direkte forbindelse gjennom Rosenkrantz' gate mellom Homansbyen og Vestbanen, persontrafikken på denne ble nedlagt den 19. oktober etter bare to uker.

En fjerde linje til Grünerløkka ble bygget i 1876, denne ble forlenget til Thorvald Meyers gate 49 den 18. mars 1878 hvor det var stall til 50 hester, smie og vognhall.^[1] 2. desember 1878 ble Oslolinjen forlenget til St. Halvards plass, 5. mai 1879 ble Vestbanelinjen forlenget til Munkedamsveien. Det nye linjenettet gjorde det mulig å organisere trafikken som to separate linjer fra 1880, Vestbanen – Grünerløkka og Homansbyen – Oslo. Man begynte nå å bygge ut sporveisnettet med dobbeltspor.

I perioden 1899–1900 ble hestesporvognene erstattet av elektriske sporvogner.

I 1905 kjøpte Kristiania Sporveisselskap opp Kristiania Kommunale Sporveier og fra 1912 hadde det et samarbeid med konkurrenten A/S Kristiania Elektriske Sporvei. Selskapene ble innløst og slått sammen til det kommunale aksjeselskapet A/S Kristiania Sporveier (fra 1925 Oslo Sporveier) i 1924 da konsesjonene deres gikk ut.

• Oslo byleksikon. Oslo 2000. ISBN 82-573-0815-3
• Aspenberg, Nils Carl (1994). Trikker og forstadsbaner i Oslo. Oslo: Baneforlaget. ISBN 82-91448-03-5. 
• Fasting, Kåre (1975). Sporveier i Oslo gjennom 100 år. 1875–1975. Oslo: A/S Oslo Sporveier. ISBN 82-50401-16-6. 
• Hans Andreas Fristad (1987). Oslo-trikken: Storbysjel på skinner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-17358-3. 

• Linjekartet fra 1875^{[død lenke]}