|
Hoveddel og tilleggsdelMå ikke forveksles med Primærrom og sekundærrom.
Hoveddel og tilleggsdel er klassifiseringer i norsk lovverk av rom i boliger etter hvorvidt de er egnet til varig opphold, altså bruk som oppholdsrom. Betegnelsene brukes blant annet i byggteknisk forskrift. Det kan stilles krav til rømningsveier, tilfredsstillende dagslys, takhøyde og romstørrelse (gulvareal og romvolum). HoveddelHoveddel omfatter rom egnet for varig opphold, samt kommunikasjonsveier mellom disse som ganger og trapper. Rom som regnes som hoveddel inkluderer: Tilleggsdel Tilleggsdel omfatter rom som ikke er egnet for varig opphold, som for eksempel bod, tekniske rom[2] eller oppbevaringsrom. MotivasjonSkillet mellom hoveddel og tilleggsdel er viktig for å avgjøre hvilket krav som stilles til rommene. Det kan for eksempel være forbudt å bruke som soverom et rom som bare er godkjent som tilleggsdel ettersom en slik bruk kan utgjøre en fare for beboerne, for eksempel grunnet manglende rømningsmuligheter i tilfelle brann. Søknad om bruksendringVed bruksendring kan det komme forskjellige krav for å ivareta sikkerheten og vælværen til de som kommer til å bruke rommet. Eksempler inkluderer krav til rømningsveier, måling av radon og eventuelle tiltak, og visse minimumskrav for komfort som romvolum, takhøyde og dagslys. Eksempelvis kan det være aktuelt å sette inn større vindu og lysgrav for å få godkjente nødutgang ved innredning av en kjeller, eller brannstige ved innredning av et loft.[3] Det er rombruken som avgjør om et rom brukes som hoveddel eller tilleggsdel. Et rom godkjent som hoveddel kan brukes som tilleggsdel, men ikke omvendt. For eksemepl kan et soverom brukes som midlertidig lager, men et lager kan ikke brukes som midlertidig soverom.[trenger referanse] Kontroll ved utleieUlovlig bruk av tilleggsdel som oppholdsrom kan medføre erstatningsansvar for huseier. I praksis kontrolleres slikt sjelden av kommunene, og det er mange som leier ut ulovlig innredede kjellere og loft. En del av disse kan kan i mindre eller større grad være farlige å bo i, men påbudene håndheves sjelden med mindre det har skjedd tap av liv. Det kan være vanskelig for leietakere å kontrollere hvorvidt et leieobjektet er godkjent for å bo i ettersom dette sjelden oppgis eksplisitt i annonser. Det finnes heller ikke noe offentlig tilgjengelig register hvor leietakerne kan kontrollere dette, og man kan bli valgt bort som leietaker dersom man stiller krav på visning. Krav om at oppholdsrom i utleiedel skal være godkjent for varig opphold (hoveddel) gjelder uansett om utleiedelen klassifiseres som hybel, hybelleilighet eller selvstendig boenhet.[4] Se også
Referanser
Eksterne lenker |
