Hybel

En hybel (fra oldnordisk hýbýli, hýbœli, híbíli, som betyr«hus» eller «hjem») er betegnelse på en mindre del av et hus eller en leilighet som ikke utgjør en selvstendig boenhet. En hybel tjener normalt som boenhet for én person i en begrenset periode, og det svares normalt en månedlig leie til eieren av hovedhuset. En hybel kan bestå av et eneste rom som tjener som både oppholdsrom og soverom. Øvrige rom som kjøkken, baderom, vaskerom, WC og så videre kan være delt med andre.

En hybel skiller seg fra en hybelleilighet, sekundærleilighet eller selvstendig boenhet.^[1] Betegnelsen hybelleilighet brukes istedet dersom boenheten har eget WC og/eller tekjøkken, mens en selvstendig boenhet må oppfylle flere krav. I forbindelse med videregående skoler og universiteter blir det gjerne bygget egne hybelhus, beregnet for elevene og studentene i studietiden. For hybelhus betales det gjerne kommunale vann- og kloakkavgifter etter forbruk (vannmåler). Renovasjonsavgift svares etter egne regler.

I henhold til reglene i GAB-registeret skal utleierom i private boliger, som ikke har selvstendig inngang utenfra (hybel) ikke tildeles eget bolignummer, mens utleierom med egen inngang og tilgang på vann og eget toalett (hybelleilighet) skal tildeles bolignummer. Et unntak er at hybler i hybelbygg også skal tildeles eget nummer.

Utleie av hybel er ikke søknadspliktig eller meldepliktig, dersom utleie ikke medfører bruksendring av arealet som leies ut,^{[bør utdypes]} og det svares normalt heller ikke egne kommunale avgifter for slik utleie.

Dersom utleier selv bebor en større del (over halvparten) av huset er leieinntekten ikke skattepliktig under norsk lov. Dersom hybelen leies ut mot vederlag, gjelder imidlertid husleieloven for leieforholdet, men det er en del unntak fra de vanlige regler om leie av bolig, og disse unntakene stiller hybelleieren dårligere enn andre leiere.^{[bør utdypes]}

• Anneks (bygning)
• Studioleilighet
  • Hybelhus
  • Bokollektiv
  • Internat
• Hybelleilighet
• Leiebolig
• Garasjeleilighet