Selvstendig boenhetEn selvstendig boenhet eller selvstendig sekundærleilighet er en bolig eller en boligseksjon (les: leilighet) hvor beboreren har alle hovedfasiliteter for seg selv, leiligheten utgjør en egen branncelle, har eget leilighetsnummer, samt oppfyller flere andre kommunale krav og godkjenninger.[1][2][3] Begrepet brukes gjerne om utleiedeler som oppfyller langt strengere krav enn hybler eller hybelleiligheter. FunksjonerEn selvstendig boenhet har alle hovedfunksjoner som bad, toalett, kjøkken, oppholdsrom og soverom, og en egen inngang. I tillegg har den eget leilighetsnummer og er en separat branncelle. Kravet om egen inngang er ikke til hinder for at man kan dele ytterdør, gitt at tilgang til egen inngang kan skje via en felles kommunikasjonsvei. Til sammenligning har en hybelleilighet også alle hovedfunksjoner (som oppholdsrom, soverom, bad og kjøkken), og kan derfor «oppleves» som en egen selvstendig leilighet. Imidlertid regnes den fremdeles formelt som en del av resten av boligen eller leiligheten, og det er flere andre krav som må oppfylles for at den skal kunne regnes som en selvstendig boenhet, som for eksempel egen branncelle og større takhøyde. Søknad ved bruksendringVed ombygging eller innredning fra tilleggsdel til hoveddel slik at man får en hybelleilighet eller selvstendig boenhet kan det, som for boliger ellers, utløses krav til søknad om bruksendring. Kravene vil da som regel være strengere for at ombyggingen skal kunne bli godkjent som selvstendig boenhet. Se ogsåReferanser
Autoritetsdata
|