|
Østerrikes politiske system Østerrikes politiske system består av landets politiske institusjoner, de politiske beslutningsprosesser og innholdet av de politiske beslutninger i Østerrike. Landets politiske system er basert på demokrati, en føderal og republikansk statsform, maktfordeling mellom statsorganene, rettsstatens og den liberale stats prinsipper og medlemskapet i Den europeiske union. De viktigste rettsgrunnlagene for landets politiske system er Østerrikes forfatning og Lisboatraktaten, den siste om EUs struktur. EU-medlemmet Østerrike er et semipresidensielt parlamentarisk demokrati. Valg i Østerrike blir for det meste gjennomført som forholdstallsvalg, noe som medfører at partiene ofte må samarbeide i koalisjoner. Partiene spiller en stor rolle i det politiske liv. Oppgavefordelingen mellom Østerrike og EU er regulert i EU-avtalen. Forholdet mellom de østerrikske forbundsstatene er regulert i Østerrikes forfatning. Europadomstolen våker over overholdelsen av EU-avtalen, mens den østerrikske forfatningsdomstolen våker over landets egen forfatning. Den lovgivende makt Den lovgivende makt i Østerrike tilhører Nasjonalrådet og Forbundsrådet. Disse organene vedtar landets budsjett og alle lover på forbundsplan. Videre kontrollerer de regjeringen. Representantene i Nasjonalrådet er valgt av folket, mens Forbundsrådet er sammensatt av representanter fra delstatene. De to organene er ikke likeverdige, idet alle lover må vedtas av Nasjonalrådet, mens Forbundsrådet bare i få tilfeller har vetorett. Forbundsforsamlingen er et organ sammensatt av Nasjonalrådet og Forbundsrådet, og har som eneste oppgave å vedta en folkeavstemning om avsettelse av presidenten og eventuelt å erklære krig. ValgsystemNasjonalrådet har 183 medlemmer. Valgperioden har siden 2008 vært fem år. Stemmerett har borgere som på valgdagen har fylt 16 år. Valgbarhetsalderen er tilsvarende 18 år.[1] Landet er inndelt i ni delstatsvalgkretser, som igjen er inndelt i tilsammen 39 regionalvalgkretser.[1] Hver velger har kun én stemme som gis til et parti.[1] Dette gjelder i motsetning til systemet i Tyskland og flere av Tysklands delstater, der man får to stemmer, en for partiet og en for en person i valgkretsen. Velgerne i Østerrike kan imidlertid gi en preferansestemme for en kandidat på den partilisten velgeren bruker. MandatfordelingenMedlemmene velges etter en fordeling av stemmene i tre trinn. Første trinn er de 39 regionalvalgkretsene, andre trinn de ni delstatene, og tredje trinn det nasjonale plan. Setene som tildeles på et lavere nivå, blir regnet sammen med det høyere, slik at det skjer korrigeringer, og ingen summering.[1] Første trinnVed opptellingen blir det på delstatsnivå fastsatt et valgtall, som er samtlige avgitte, gyldige stemmer, dividert med antall kandidater fra delstaten.[1] Bare partier som oppnår minst ett mandat i en regionalvalgkrets, eller minst 4 % av de avgitte stemmer i hele landet, blir med videre til fordelingen på delstatsnivå.[1] Andre trinnPå delstatsnivå blir hvert parti tildelt et antall representanter ved å dividere stemmer for partiet med valgtallet. Dersom for eksempel valgtallet er 25 000 stemmer, må partiet oppnå 50 000 stemmer for å få to kandidater.[1] Internt på partilistene influeres hvem som endelig skal få sitte i parlamentet, av hvor mange preferansestemmer vedkommende har fått. Tredje trinnVed fordelingen på nasjonalt plan fordeles de 183 mandatene etter partienes oppnådde stemmetall. Dersom et parti har oppnådd flere mandater etter andre trinn, enn forholdstallet etter fordelingen på tredje trinn skulle tilsi, er det oppstått et overskuddsmandat. Partiet beholder overskuddsmandatet, som trekkes fra det antall mandater som skal fordeles blant de øvrige partiene, slik at summen uansett blir 183.[2] Den utøvende maktForbundspresidentenDen utøvende makt tilhører Forbundspresidenten som også er statsoverhode i landet. Forbundspresidenten velges ved direkte valg av folket. ForbundsregjeringenØsterrikes regjering (tysk: Bundesregierung) er den øverste utøvende makt i Østerrike. Den består av Forbundskansleren, visekansleren og et antall ministre. Regjeringen er et kollegium, der forbundskansleren som regjeringens leder er primus inter pares. Forbundskansleren kan ikke instruere ministrene eller gi retningslinjer for regjeringens politikk. Den dømmende maktForfatningsdomstolenForfatningsdomstolen i Østerrike (tysk: Verfassungsgerichtshof) har som oppgave å kontrollere at reglene i den østerrikske forfatningen overholdes. Domstolen kan overprøve lover og reglers grunnlovmessighet, er på denne måten pålagt å fremme demokratiet og rettsstaten. HøyesterettDen øverste instans av domstoler er ikke samlet i én domstol, men i tre. Det finnes én høyesterett for straffesaker og alminnelige sivile saker (Oberster Gerichtshof), én for forvaltningssaker (Verwaltungsgerichtshof) og én for asylsaker (Asylgerichtshof). Østerrikes delstater Delstatene er medlemmer av forbundsrepublikken Østerrike. Samtlige delstater har egne forfatninger og parlamenter kalt landdager. Fra landdagen utgår i hver delstat også en egen delstatsregjering. Domstolene er derimot i samtlige instanser føderale organer. Dette gjelder i motsetning til det som er tilfelle i for eksempel Tyskland og Sveits, der delstatene har egne domstoler, samtidig som det i den samme instansrekken også finnes føderale høyesteretter. LandeshauptmannLederen av en delstatsregjering kalles Landeshauptmann (Land er tysk for delstat). Hen blir valgt av landdagen og tatt i ed av Forbundspresidenten. En Landeshauptmann har også som oppgave å gjennomføre føderal lov i delstaten og er i denne sammenheng ansvarlig overfor Østerrikes regjering. Denne oppgaven er vanligvis delegert til en Landesrat som er et medlem av delstatsregjeringen. Østerrikes distrikterØsterrikes distrikter (tysk: Bezirk) utgjør et forvaltningsnivå mellom Østerrikes delstater og kommunene. Distriktene er rent administrative enheter. Referanser
Litteratur
|
