Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Tsjekkias politiske system

Den tsjekkiske republikk er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk. Landet er en enhetsstat, inndelt i 14 provinser og er medlem av EU.

Grunnloven

Den tsjekkiske grunnloven ble vedtatt i desember 1992, rett før oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Grunnloven fastslår at Tsjekkia er en enhetsstat med parlamentarisk styresett, tokammersystem og en svak, parlamentsvalgt president. Tsjekkia har en grunnlovsdomstol som dømmer om lover er i samsvar med grunnloven.

Statsoverhode

Tsjekkias statsoverhode, presidenten, har liten formell makt. Personene som har fylt embetet har likevel gjort mye av seg. Václav Havel hadde stor moralsk autoritet som tidligere dissident og frontfigur i fløyelsrevolusjonen. Både Havel og hans etterfølger som president, Václav Klaus, hadfe et konfliktfylt forhold til landets statsminister.

Presidenten velges av parlamentet for periode på fem år og kan kun gjenvelges en gang. Det kreves flertall i begge kamre for at presidenten skal bli valgt. Presidenten foreslår høyesterettsdommere, kan utskrive nyvalg under gitte betingelser, og har utsettende veto.

Regjeringssjefen

Tsjekkias regjeringssjef, statsministeren, har stor makt. Han setter agendaen for det meste av både utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Han velger dessuten ut medlemmene av regjeringen. Regjeringen er kun ansvarlig overfor deputertkammeret. Grunnloven krever innsettingsvedtak, det vil si at regjeringen må ha flertall i deputertkammeret for å tiltre, noe som i praksis ofte har vist seg vanskelig.

Parlamentet

Parlamentet har to kamre. Deputertkammeret er underhuset i parlamentet. Det har 200 medlemmer. Valgperioden er på fire år, men presidenten kan oppløse kammeret tidligere. Siden regjeringa kun er ansvarlig ovenfor deputertkammeret, er dette kammeret det sterke av parlamentets to kamre. Kammeret kan sette til side presidentens utsettende veto.

Senatet er overhuset i parlamentet. Det har 81 medlemmer og velges for seks år. En tredjedel av senatorene er på valg hvert andre år. I motsetning til for deputertkammeret, kan ikke senatet oppløses tidligere. Senatet har nokså liten makt, unntatt ved endring av valgloven og ved valg av president, der det kreves flertall i begge kamre og ved grunnlovsendringer, der det kreves 3/5 flertall i begge kamre.

Valgordning

Det har stått strid om valgordningen. De største partiene har gått inn for flertallsvalg eller i hvert fall en mindre proporsjonal valgordning, mens de mindre partiene har gått inn for å beholde ordningen med forholdstallsvalg. I januar 2002 kom det en ny valgordning. Det skulle fortsatt være en valgordning med forholdstallsvalg, men den ble mindre proporsjonal enn den hadde vært tidligere. Tallet på valgkretser økte fra 8 til 14 og det ble tatt i bruk en fordelingsformel basert på en rein d'Hondts metode.

Politiske partier

Tsjekkia er det landet i det postkommunistiske Europa som tidligst utviklet et partisystem som hadde klare fellestrekk med partisystemene i Vest-Europa. Alle de politisk relevante partiene kan plasseres inn i europeiske partifamilier og partiene plasserer seg langs en høyre-venstre-akse som er tydelig forankret i sosioøkonomiske konflikter. Tsjekkia er, ved siden av Ungarn, det postkommunistiske landet som hadde det mest stabile partisystemet. Alle de fem partiene som var representert i deputertkammeret i 2008 var stiftet innen våren 1991 og fire av dem hadde vært representert i alle parlamentene siden 1992.

Det er altså over tid fire stabile partier med politisk betydning. De to største er Det borgerligdemokratiske partiet (ODS) og Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet (ČSSD), som hver fikk omtrent en tredjedel av stemmene ved valget i 2006. Til venstre for sosialdemokratene finner vi Kommunistpartieti Böhmen og Mähren (KSČM), mens Kristeligdemokratisk union – det tsjekkoslovakiske folkepartiet (KDU-CSL) har etablert seg i en sentrum-høyre-posisjon mellom de to store partiene. I tillegg har fem andre partier vært representert i deputertkammeret ved ett eller to valg.

Litteratur


Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9