|
Z70
Z70 er et svensk dieselhydraulisk skiftelokomotiv (skiftetraktor), som også har blitt tatt i bruk av norske Ofotbanen AS og Cargolink under benevnelsen Z71. Lokomotivserien ble levert utover begynnelsen av 1990-tallet etter at 50 maskiner ble modernisert fra forgjengeren Z65 og fikk ny litera. Disse maskinene ble utstyrt med radiostyring og kraftigere motorer fra Scania til fordel for den tidligere utgaven fra Rolls-Royce. Også kraftoverføringen ble byttet ut, noe som også resulterte i et par desimeters høyere skrog på grunn av plassen denne tok opp i motorrommet. Dette er for øvrig den største forskjellen i utseende mellom Z65 og Z70. Z70 fikk i forbindelse med moderniseringen også ny nummerering. Omtrent samtlige Z70–lokomotiver ble overført til godsfraktselskapet Green Cargo etter oppdelingen av Statens Järnvägar i 2001. Enkelte lokomotiver har siden blitt hugget opp, mens andre igjen har blitt solgt til private aktører som industrilokomotiver. Z70 blir brukt til veksling samt lettere godstrafikk og kan multippelkjøres med to lokomotiver ved behov. Banverket benevner for øvrig sine eksemplarer med DAL, som er en forkortelse for dieselarbetslok. Z71 i Norge Z71 er benevnelsen på lokomotivet etter at det har blitt modifisert med ATC-utstyr ombord, slik at det kan kjøre for egen maskin på det nasjonale jernbanenettet. I Norge eksisterer det seks slike maskiner som ble kjøpt av Ofotbanen AS fra Green Cargo i 2007.[1] Fem av disse seks maskinene ble høsten[når?] overført til Autolink for skiftetjeneste i biltransporttogene etter at Ofotbanen AS og Autolink hadde en disputt seg imellom angående bruken av Z71. Denne gikk på tilbakeholdelse av togradioer av typen GSM-R (for å kunne få sikkerhetsmessig kjøretillatelse) og ett lokomotiv, noe som gjorde at den rettmessige eieren Autolink dro saken inn i rettsvesenet.[2] Etter først å ha tapt saken i Ofoten tingrett fikk selskapet medhold i Hålogaland lagmannsrett, noe som førte til at Ofotbanen AS ble tvunget til å levere tilbake togradioene, slik at det nyopprettede jernbaneselskapet Cargolink kunne gjenoppta driften på vegne av Autolink.[3] Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
