I perioden UNTAC styrte Kambodsja var dette landets flagg
UNTAC, formelt United Nations Transitional Authority in Cambodia og på norsk også kalt FNs overgangsmyndighet i Kambodsja, var en fredsbevarende FN-styrke opprettet 28. februar 1992 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 745 (1992).[1] Operasjonen, som er en av de største FN har gjennomført,[2] ivaretok administrasjonen av Kambodsja og forberedte frie valg inntil en ny regjering kunne overta styret av landet. Operasjonen var i virksomhet fra februar 1992 til september 1993.[3]
UNTAC hadde et omfattende mandat og skulle i utgangspunktet påse iverksettelsen av Paris-avtalen av 23. oktober 1991 om en omfattende politisk løsning på konflikten i Kambodsja. Styrken fikk et vidt mandat og overtok i mandatperioden ansvar for å utøve den øverste autoritet i landet.[4] FNs overgangsmyndighet ivaretok ikke bare militær sikkerhetsoppgaver, med var også ansvarlig for den sivile administrasjonen av Kambodsja, opprettholdelse av lov og orden, hjemvendelse av flyktninger og internt fordrevne, oppbygging av infrastruktur og avholdelse av frie valg. Operasjonen ble avsluttet i september 1993, da en ny grunnlov trådte i kraft og en ny kambodsjansk regjering overtok styret av landet.
UNTAC ble ledet av japanerenYasushi Akashi, med generalløytnant John Sanderson fra Australia som militær sjef. Hovedkvarteret lå i Phnom Penh. På det sterkeste hadde UNTAC en styrke på 15 991 militære og 3 359 politifolk.[5] Ved valgavviklingen kom 900 internasjonale og 50 000 lokale valgfunksjonærer i tillegg. Kostnadene for operasjonen, inkludert den forberedende styrken UNAMIC, beløp seg til 1,6 milliarder amerikanske dollar.[5]
I alt 45 land bidro med militært personell og politifolk til UNTAC. I tillegg til Norge var det: Algerie, Argentina, Australia, Bangladesh, Belgia, Brunei, Bulgaria, Canada, Chile, Kina, Colombia, Egypt, Fiji, Filippinene, Frankrike, Ghana, India, Indonesia, Irland, Italia, Japan, Jordan, Kamerun, Kenya, Malaysia, Marokko, Namibia, Nepal, Nederland, New Zealand, Nigeria, Pakistan, Polen, Russland, Senegal, Storbritannia, Sverige, Thailand, Tunisia, Tyskland, USA, Ungarn, Uruguay og Østerrike.[5]
Bellamy, Alex J., Paul Williams og Stuart Griffin: «UNTAC in Cambodia (1991–1993)», i Understanding Peacekeeping, 2. utgave, Cambridge: Polity, 2010, s. 243-249
.svg)
