å bekrefte israelske styrkers tilbaketrekking fra Sør-Libanon
å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet
å bistå Libanons myndigheter med å gjenopprette en fungerende lokaladministrasjon i området
UNIFILs mandatperiode forlenges med jevne mellomrom. Mandatet ble justert ved Israels invasjon i 1982, tilbaketrekning i 2000 og mest vesentlig under krigen i 2006 (FN sikkerhetsråds resolusjon 1701).
Per 31. august 2017 bestod styrken av 10 541 soldater.[1]
Totalt har UNIFIL hatt et tap på 297 mann i uniform, åtte internasjonale sivile og sju lokalt ansatte (per februar 2017).[2] Irland er det landet som har tatt størst tap i løpet av operasjonens historie. I løpet av de 20 årene Norge bidro med soldater, fra 1978 til 1998, mistet 21 norske FN-soldater livet i UNIFIL.
I de første kontingentene var det PLO, PFLP, falangistene og israelske styrker som ga utfordringer.
I 2024 er bildet et helt annet: Hezbollah har fått etablert en operativ inndekning i området som veier tungt. Dermed er det taktisk-operative bildet av Sør-Libanon i 2024 er et helt annet enn i tiden da Norbatt i sin tid deployerte for 46 år siden, her uttrykt av en ny generasjon offiserer:
Slik blir det til at UNIFIL, med alle sine soldater og pansret materiell, ikke får sett annet enn hva Hezbollah tillater den å se, og får gjort enda mindre enn de får sett. Alle i UNIFIL vet dette, og alle andre aktører i regionen vet dette. En elefant i rommet det ugjerne tales om.
Oberstløytnant Geir Gabrielsen, NRK 14. januar 2024
Ifølge oberstløytnant Geir Gabrielsen er styrken i 2024 i praksis blitt nøytralisert av Hizbollah (i motsetning til tidligere). Så i 2024 er Unifil ikke lenger i stand til å utføre oppdraget, noe alle parter er kjent med.[3] Som det framgår lenger oppe i artikkelen, var ikke dette tilfelle da NORBATT inngikk som del av UNIFIL-styrken: Da var det i stor grad Israel og PLO, med hvert sitt motiv, som ga de norske styrkene utfordring. Så uttalelsen til Gabrielsen gjelder kun i dag - og IKKE da norske soldater ble utstasjonert, på tross av stor motstand fra Israel. For de norske styrkene løste faktisk del primærmandatet i sitt tildelte oppdrag, i motsetning til Gabrielsens omtale om UNIFIL i 2024.
1978 til 1985
1985 til 2000
2006–2024 UNIFIL II
Krigen mellom Israel og Hizbollah i 2006 resulterte i en ny fase for UNIFIL i Sør-Libanon. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1701 ble vedtatt 11. august 2006 og skulle sikre at våpenhvile trådte i kraft 14. august. Resolusjonen innebar at UNIFILS tilstedeværelse skulle økes fra 2000 til 15 000 soldater. De skulle bistå det libanesiske forsvaret i avvæpningen av Hizbollah. Israel skulle trekke seg ut av Libanon, mens Hizbollah skulle frigi israelske fanger og avvæpnes i henhold til resolusjon 1559 (2004) og 1680 (2006). Hizbollah avviste å la seg avvæpne, men erklærte at de frivillig ville avvæpne styrkene sør for Litanielven. Libanons forsvarsminister erklærte at de ikke ville tvinge gjennom en slik avvæpning og FN erklærte at de ikke hadde direkte mandat til å avvæpne, men kun til å bistå Det libanesiske forsvaret. Hizbollah valgte i stedet å ruste opp, og fortsatte med angrep mot Israel. Israel svarte med gjentatte krenkinger av libanesisk luftrom, mens det libanesiske forsvaret forholdt seg nøytralt og UNIFIL forble maktesløs.[4]
Den norske delen av UNIFIL-styrken som deployerte ved påsketider 1978 besto opprinnelig av en bataljon, NORBATT, med en helikopterving, ett verkstedkompani samt bemanningsbidrag til et tungt feltsykehus ute ved kysten. UNIFIL hadde en sterk norsk deltakelse fra 1978 til 1998, med til sammen 21 326 mann, deriblant:
5 offiserer deltar i multinasjonal CIMIC Unit (HQ) – direkte underlagt FC
Hizbollah var ingen aktør i Norbatt's AO i 1978. Israel agerte den gang via Major Haddads styrker, den kristne militære styrke med base i Marajoun. Med Israels velsignelse og støtte ble den norske kontingenten trakkasert med TBK-granatild flere ganger. [10] I de første norske kontingentene var det PLO, PFLP, falangistene og israelske styrker som ga utfordringer. Norbatt sto opp i mot militære mottrekk på et vis ingen hadde forventet.
Jeg er stolt over å ha tjenestegjort sammen med så mange bra folk som jeg gjorde i Libanon. Mange år senere, i desember 2006, ga US Army ut Field Manual 3.24 Counterinsurgency. Da jeg senere leste hva som lå i det amerikanske begrepet counterinsergency, det å motvirke et opprør i befolkningen, slo det meg at vi i den norske bataljonen i Libanon gjorde mye av det som general David Petraeus og flere eksperter mente var nøkkelen for å lykkes.
Eirik Kristoffersen, Jegerånden 2023: 86
I Libanon var det lett utstyrte soldater, lite tilgang på etterretninger, et svært defensivt mandat og norske soldater som kun hadde det til felles at de var frivillige som hadde gjennomført førstegangstjeneste. Likevel mener jeg de norske soldatene i Libanon oppnådde mye. Resultatene kom mer på tross av enn på grunn av forutsetningene som var gitt. Etter hvert som jeg tilbragte mer og mer tid i Afghanistan, tenkte jeg tilbake på hva norske soldater oppnådde i Libanon og hvorfor resultatene på noen områder var bedre. Med enkle midler klarte de norske soldatene i Libanon å få tillitt i lokalbefolkningen. Uten nevneverdig oppfølging hjemmefra eller fra FN løste vi oppgavene vi fikk.
Eirik Kristoffersen, Jegerånden 2023: 79
Ettervirkninger av utenlandstjeneste i krigs- og konfliktområder
Psykiske ettervirkninger av militær utenlandstjeneste i stridende områder ble først allment kjent etter 2000, selv om det så tidlig som i 1993 ble gjort en stor undersøkelse av tidligere UNIFIL-mannskap der det ble rapportert «stressreaksjoner, som skvettenhet, søvnvansker, mareritt, skyldfølelse og gjenopplevelser av hendelser fra tjenesten». Undersøkelsen viste også at antall selvmord og andre voldsomme dødsfall var høyere enn forventet.
Angstlidelsen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er blitt mer klarlagt og det finnes flere undersøkelser som viser at selvmord og annen voldsom død er høyere blant personell som avtjener og at skilsmisser forekommer hyppigere blant de som har avtjent slik tjeneste.
^Gunnar Gabrielsen (14. januar 2023). «Maktesløse styrker Ingen tror på FN i Gaza. Kanskje ikke engang FN selv.». NRK. Besøkt 14. januar 2024. «Og UNIFIL, som daglig ser raketter og missiler fly rett over operasjonsområdet, har ikke kunne gjøre noe, og knapt kommet med en eneste uttalelse selv. Og ingen har pekt på UNIFIL som en aktør med evne til å kunne stagge fiendtlighetene.»
^Per Jevne (2010). «Rapport fra Norbatt 1 - Libanon 1978». Såret soldat. Kolofon. s. sider=20,22. ISBN978-82-300-0667-2. «...Dersom bataljonen hadde hatt bombekastere hedde den blitt tvunget til å besvare den krumbaneilden bataljonen ble lagt under..." "...På tidspunkt med direkte beskytning og trussel om angrep fra PLO på den ene siden og umedgjørlige falangister som laget store vanskeligheter for bataljonens gruppering på den andre siden,...»CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek (link)
.jpg)
