Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Tsjagataikhanatet

Tsagadai Khaantu Ulus
Tsagatai-khanatet
Stepperike

1225–1340 (samlet)
1340 – 1370 (vestdelen)
1340 – 1680 (østdelen)

Flagget til Tsjagadai

Flagg

Plasseringa til Tsjagadai
Plasseringa til Tsjagadai
Tsjagatai-khanatet i grønt rundt år 1300
Hovedstad Almaliq, Qarshi
Religion Sjamanisme, sunniislam, buddhisme, kristendom
Senere naqshbandi-sufi retning innen islam og Khoja-sekter
Styreform Valgmonarki, senere arvemonarki
Khan
 - 1225–1242 Tsjagadai Khan
Lovgivende forsamling Kurultai
Historisk periode Senmiddelalderen
 - Tsjagadei Khan arver del av Mongolriket 1225 1225
 - Tsjagadei dør 1242
 - Khanatet splittes i en østre og vestre del 1340-tallet
 - Vestkhanatet faller 1370
 - Østkhanatet faller 1680-tallet
Areal
 - 1310- eller 1350-estimat[1][2] 3 500 000 km²
Valuta Dirham, kebek, og pūl
Forgjenger
Etterfølger
Mongolriket
Vest-tsjagatai-khanatet
Mogulistan
Timurid-dynastiet
Afaq Khoja
Dzungar-khanatet

Tsjagataikhanatet (mongolsk kyrillisk: Цагадайн хаант улс улс; Tsagadai Khaantu Ulus; Цагаадайн улс; Tsagadai Ulus) eller Tsagadai-khanatet, også stavet Chagatai-khanatet, var et tyrkisk-mongolsk khanat som besto av landene styrt av Tsjagadai Khan, Chingis Khaans andre sønn, og hans etterkommere og etterfølgere. Det ble først regnet som en del av Mongolriket, men ble siden et helt uavhengig rike.

Khanatet hadde sin storhetstid i det trettende århundre, da det strakte seg fra Amu-Darja sør for Aralsjøen til Altajfjellene ved dagens grense mellom Ytre Mongolia og Folkerepublikken Kina.

Khanatet overlevde helt fra 1220-årene til slutten på det syttende århundre, selv om Timur Lenk erobret den vestlige delen av riket i 1360-åra. Den østlige delen fortsatte å bli styrt av tsjagataikhanene, som enten var allierte med eller i krig mot Timurid-dynastiet. Til slutt ble khanatet ødelagt av det teokratiske regimet til Afaq Khoja og hans etterkommere, khojaene, som styrte Øst-Turkestan under dzjungarene og mandsjuenes overherredømme.

Khaner

Statue av Tsjagatai Khan.

Tsjagatai- og Vest-Tsjagatai-(Ma wara'un-Nahr)-khaner

Fra 1270 til 1304 var Tsjagatai-khanene underlagt Kaidu og hans sønn Chapar.

Tsjagatai-khanatet deles i to deler, det østlige og vestlige (Moghulistan). For de østlige khanene, se Moghulistan-khanene nedenfor.

Fra 1370 var Tsjagatai-khanene underlagt timuridene.

Transoxiana ble permanent erobret av timuridene.

Khaner av Mughalistan

Det østlige Tsjagatai-khanatet i 1490.

Moghulistan deles i to, det vestlige og østlige (Uyghurstan). For khanene av Turfan, se Uyghurstan-khanene nedenfor.

I 1508 erobret Uzbek Khan Seybani Tashkent. Mahmud Khan og hans sønner ble henrettet.

I 1514 erobret han Kashgar og Tarimbekkenet fra dughlatene og gjenopprettet Yarkand-khanatet.

Said Khans etterfølgere:

Restene av staten ble erobret av Aqtaghlyq, en føderasjon under dzjungarenes innflytelse.

Khaner av Uyghurstan

Mansur Khans etterfølgere:

Annektert av Dzjungar-khanatet.

Referanser

  1. ^ Turchin, Peter; Adams, Jonathan M.; Hall, Thomas D (desember 2006). «East-West Orientation of Historical Empires» (PDF). Journal of world-systems research. 12 (2): 219–229. Arkivert fra originalen (PDF) 19. august 2012. Besøkt 12. august 2010.  Arkivert 22. februar 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ Rein Taagepera (September 1997). "Expansion and Contraction Patterns of Large Polities: Context for Russia". International Studies Quarterly 41 (3): 475–504.
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9