Sykling og økonomisk utvikling

Fattigdomsbekjempelse med sykkel^[1][2][3] handler om at sykling som transportmiddel gir kostnadseffektiv mobilitet både for næringslivet og private, og dermed bidrar til økonomisk utvikling.^[4] Tilgang til sykler og transportinfrastruktur som støtter dem kan redusere fattigdom dramatisk,^[5][6][7][8] og har blitt demonstrert i ulike pilotprosjekter i Afrika og Sør-Asia.^[9][10][11] Eksperimenter gjort i Afrika (Uganda og Tanzania) og Sri Lanka på hundrevis av husholdninger har vist at en sykkel kan øke inntekten til en fattig familie med så mye som 35 %.^[9][12]

Nytte-kostnadsanalyser for fattigdom på landsbygda har vist at investering i transport har gitt en av de beste avkastningene. For eksempel var veginvesteringer i India hele 3 til 10 ganger mer effektive enn nesten alle andre investeringer og subsidier i distriktsøkonomien i 1990-årene. En veg kan lette transporten på makronivå, mens sykkeltilgang støtter det på mikronivå. Dermed kan sykkelen være et av de mest effektive virkemidlene for å utrydde fattigdom i fattige land.