Gang- og sykkelveg

En gang- og sykkelveg (eller vei), også kalt gang- og sykkelsti, er en type veg med blandet trafikk av fotgjengere og syklister. Det kan sees på som en blanding av fortau og sykkelveg, eller gangsti og sykkelsti.

De kan være et lettere alternativ enn å bygge separate gangveger og sykkelveger, og tar mindre plass.^[1] Ofte er de designet for fotgjengere, selv om de primære brukerne forventes å være syklister. En studie fant at mange er forvirret over hvordan gang- og sykkelveger skal brukes og hvordan man skal oppføre seg.^[2]

Gang- og sykkelveger blir kritisert for å skape konflikt mellom gående og syklende^{[3][4][5][6][7]} siden det er trangt og stor hastighetsforskjell. Ofte passerer syklister fotgjengere bakfra i stor hastighet uten at fotgjengerne er klar over at syklisten kommer. Noen gang- og sykkelveger er derfor utstyrt med vegmerking som tildeler egne felter for syklister fra fotgjengere,^[8] for eksempel med hvite og gule striper. Selv om slik vegmerking kan dempe konflikten er den imidlertid mest av symbolsk art, og ikke et fysisk skille.

Det britiske transportdepartementet vedtok i 2020 å gå bort fra kombinerte gang- og sykkelveger i tette bymiljøer, og går i stedet inn for å fysisk skille syklister fra fotgjengere.^[9] I Norge har Syklistenes Landsforening tatt til orde for å i mest mulig grad skilles fra andre trafikantgrupper.^[10]

En annen utfordring er at det varierer hvilken side fotgjengere går på gang- og sykkelveger. Spørmålet handler om man skal behandle det som en vanlig bilveg (hvor fotgjengere bør gå med ansiktet mot møtende trafikk, altså på venstre side i Norge^[11]) eller om det skal tolkes som en sti (hvor fotgjengere kan gå hvor de vil).^[2] Trygg Trafikk anbefaler at man går på venstre side også på gang- og sykkelstier.^[12][13][14] Man vil da møte den andre trafikantgruppen ansikt til ansikt og er med på å hjelpe at man tar mer hensyn til hverandre.^[15]

• Sykkelfelt
• Sykkelinfrastruktur
• Sti