|
Stavangerensemblet
Stavangerensemblet var et rockeband med opphav i Stavanger som var aktive i årene 1974 til 1985 og igjen fra 2001 til 2012.[1] Bandet var ledende i den såkalte Stavangerbølgen innen norsk rock på begynnelsen av 80-tallet, sammen med band som Mods, Asfalt og Smalhans.[2] Et av denne bølgens karakteristiske kjennetegn var bruken av lokal dialekt, eller Siddis, i lyrikk og fremførelse. Tekstene til Stavangerensemblet ble skrevet av lokale tekstforfattere som Svein Tang Wa, Gunnar Roalkvam og Tor Salomonsen, mens bandets egen gitarist Anders Bru sto for det meste av musikken. Bandet er dessuten kjent for sin energiske frontmann Frode Rønli, også kjent som Froddi(en). HistorieBandet startet opprinnelig som et eksperimentelt instrumentalband innen jazz og rock med gitarist Anders Bru, pianist Reidar Larsen, trommeslager Knut Køningsberg og gitarist/bassist Terje Munthe og med saksofonist Frode Gjerstad som assosiert medlem. Etter om lag to år endret bandet musikalsk retning til et renere rockeuttrykk og fikk med seg vokalist Frode Rønli. I starten av denne perioden spilte bandet engelskspråklige coverlåter. Etterhvert ble de inspirert til å lage egen musikk på sin egen dialekt og innledet samarbeid med lokale tekstforfattere. Etter litt utskiftninger av medlemmer fikk de også med seg bassist Gunnar Engen, og bandet bestod av kvintetten Rønli, Bru, Larsen, Kønigsberg og Engen.[3] Bandet ble møtt med skepsis og latter fra platebransjen for sin Stavanger-rock på sine første demoinnspillinger. I 1978 dro de likevel til Bergen Lydstudio og spilte inn sangene «Kan'kje finna fingen» og «Vidunderlige nye Stavanger» som ble gitt ut som singel senere samme år. Singelen ble blant annet promotert og solgt på torget i Stavanger hvor vokalist Rønli stilte seg opp blant andre selgere med salgsplakaten «I dag: Fersk råkk». Året etter spilte de inn sitt første album i Staccato Studio i Stavanger. Debutalbumet fikk navnet Ta ein kjangs! og ble utgitt tidlig i 1980.[4] Til tross for skepsis til rock på dialekt, solgte albumet 15 000 eksemplarer på landsbasis i løpet av året og ble nominert til Spellemannprisen 1980 i klassen nyrock.[5] Før innspillingen av album nummer to, sluttet Reidar Larsen og Gunnar Engen i bandet. Øystein Eldøy ble ny bassist, og bandet valgte å fortsette som en kvartett. I 1981 kom albumet Ska det ver ... så ska det ver!. Albumet solgte 35 000 og er bandets mestselgende album.[3] I 1981 inviterte Ketil Bjørnstad Stavangerensemblet med på prosjektet 30-årskrigen. Prosjektet var ment å bli en helaftens rockeopera som skulle omhandle det å bli født på 50-tallet, vokse opp på 60-tallet og bli voksen på 70-tallet.[6] Prosjektet stoppet imidlertid etter utgivelsen av en dobbel LP. Bjørnstad skrev tekst og musikk og deltok på keyboard på innspillingen. Bandet fjerde album, På bommen, kom ut i 1982 og vant Spellemannprisen 1982 i klassen rock.[1] I 1984 kom Knappar og glansbilder som er bandets siste studioalbum. Bandet ble oppløst i 1985, men ble gjenforent igjen i 2001 og var aktivt fram til oktober 2012[7]. I 2006 deltok de på Lasse Myrvolds hyldningsplate Dans til musikken med sangen «Ingen vei tilbake». I mai 2009 ga de ut sin singelen «Den stysta stintå» som er en av to nykomponerte sanger var med på samleplaten Samlekasse som ble gitt ut august 2009. Bandet hadde også de siste årene klar flere nye egenproduserte låter og vurderte å gi ut et nytt album med bare nye sanger.[8] Medlemmer
PlateutgivelserAlbum
Singler
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
