Sporvidde

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Sporvidde er avstanden mellom innerkantene av skinnegangen i et jernbane-, T-bane- eller trikke-spor. En overveiende del av verdens jernbaner, anslått til 60%, har en sporvidde på 1435 mm, såkalt normalspor, som var den opprinnelige Stockton and Darlington banens sporvidde. Jernbane som er smalere kalles smalspor, og bredere kalles bredspor.

I jernbanens barndom var ikke utbygginger av nye linjer en del av en overordnet plan. Spor ble bygd samtidig på forskjellige strekninger uten å være tilknyttet andre jernbanelinjer. Valg av sporvidde ble derfor et spørsmål om kostnad og inntektsgrunnlaget på strekningen. Smale spor er billigere å legge, siden kurveradiene kan være mindre. Brede spor er dyrere, siden linjen måtte være rettere. Brede spor kan imidlertid bære større vekt og gir bedre stabilitet, noe som muliggjør kraftigere lokomotiver og høyere hastighet og nyttelast. Etter hvert som jernbanenettet ble utvidet, oppsto det stadig oftere sporbrudd – det vil si at to ulike sporvidder møttes. Sporbrudd førte til kostbar og tidkrevende omlastinger, og førte til økende behov for standardisering. I Storbritannia ble Stevensons sporvidde på 1 435 mm valgt som standard i 1846, og ble kalt normalspor. I Norge begynte omleggingen fra smalspor til normalspor i 1904, men legging av smalspor fortsatte helt til 1924.

Smalspor finnes i mange varianter, noen eksempler:

• 600 mm, ble brukt i anleggsbaner og gruvebaner, Museumsbanen i Bærum, Lommedalsbanen
• 750 mm. Smalspor Tertitten
• 891 mm. (3 svenske fot) var (og er) den vanligste smalsporvidde i Sverige. I dag er dog de fleste svenske smalsporsbaner nedlagt (og fjernet) eller breddet til normalspor. Et unntak er Roslagsbanan.
• 914 mm. (3 fot) Douglas hestesporvei
• 1000 mm. «Meterspor». Thamshavnbanen, Øst-Afrika, Gråkallbanen (trikken i Trondheim), Sveits
• 1050 mm. Jordan. Syria
• 1067 mm. (Tidligere Vestfoldbanen, Rørosbanen, Lillesand-Flaksvandbanen, Setesdalsbanen og norske sekundærbaner, ellers i Sør-Afrika, Sentralafrika, TAZARA

Normalspor har en sporvidde på 1435 mm, og brukes i Norge på alle Bane NORs linjer, Bybanen i Bergen, samt Trikkene og T-banen i Oslo. Den brukes også i Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia, USA og de fleste andre land.

Bredspor har vært – og er – brukt flere steder. Noen eksempler:

• 1520 mm. I Russland
• 1524 mm. Brukes bl. a. i Finland og de baltiske stater
• 1600 mm. I Irland og Nord-Irland
• 1668 mm. I Portugal og Spania på eldre baner. Nye ekspresslinjer bygges med normalspor.
• 1676 mm. Mesteparten av linjenettet i India, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka
• 2140 mm. Den opprinnelige sporvidden til det britiske jernbaneselskapet Great Western Railway.

• Kombinert spor