|
Spiš    Spiš (slovakisk; polsk Spisz, tysk Zips, ungarsk Szepes, latin Scepus; uttales hhv. «spisj», «spisj», «tsips», «sepesj», «skepos») er et landskap nordøst i Slovakia. Det omfatter deler av Tatrafjellene (med Slovakias høyeste fjell, Gerlachovský štít, 2665 moh.) og noe av lavlandet øst for disse. Landskapet gjennomstrømmes av elvene Poprad og Hornád. I sør ligger de malmrike fjellene Slovenské rudohorie med betydelig gruvedrift. Spiš' områder er i dag fordelt over seks distrikter (okresy) i to regioner (kraje): Stará L'ubovňa, Kežmarok, Poprad, Levoča (Prešov); Spišská Nová Ves og Gelnica (Košice). De største byene er Poprad (tysk Deutschendorf), Spišská Nová Ves (Zipser Neudorf) og landskapets historiske sentrum Kežmarok (Käsmarkt). Den nordligste biten av landskapet, begrenset av elven Białka mot nord, hører i dag til Polen. HistorieEtter at området var bebodd av keltiske stammer, ble det på 500-tallet kolonisert av slaver. Da området med resten av dagens Slovakia ble erobret av Ungarn på 1000-tallet, var det slovakiskspråklig. Spiš ble organisert som et eget ungarsk komitat (Szepes vármegye), og forble dette formelt frem til 1918. Kongen av Ungarn hentet på 1100-tallet mange tyskere til Spiš, bl.a. som eksperter på gruvedrift, som var viktig i Nedre Spiš. De fleste byene i Spiš er grunnlagt av slike tyske innvandrere og ble styrt av tysktalende. På 1300-tallet kom rutenske innvandrere fra øst og tok med seg sitt ukrainske språk. I tillegg kom betydelige innslag av jøder og sigøynere. Denne blandingen av folkeslag og språk ble opprettholdt over flere hundreår og viste seg å være både fredfylt og økonomisk vellykket. Ved siden av gruvedrift og håndverk var handel med de omkringliggende statene en viktig næring. Mange imponerende kirker, slott og borger fra middelalderen til barokken vitner fremdeles om Spiš' velstand. Det mest kjente byggverket er Spisskyborgen (Zipser Burg), som er Sentral-Europas største borganlegg. 1298 dannet befolkningen i Spiš en egen organisasjonsform: et kirkelig «De 24 kongelige presters broderskap» (Bruderschaft der 24 königlichen Pfarrer) og et politisk «De 24 byenes forbund» (Bund der 24 Zipser Städte). Dette forbundet fikk innrømmet en stor grad av autonomi gjennom Ungarns konge. Rettsvesenet var f.eks. uavhengig og brukte fra og med 1370 sin eget lovsamling (Zipser Willkür), som var usedvanlig detaljert og nesten moderne. Forbundet ble regjert av en egen greve, som i sin tur ble valgt av dommerne i de 24 byene. Forbundet eksisterte frem til 1412, da Ungarns konge pantsatte 13 av byene til Polen. Polen innskrenket ikke byenes selvstyre, som dannet et nytt «De 13 byenes forbund». Dette var formelt fremdeles del av Ungarn, men skatteinntektene tilfalt Polen. Forbundet opplevde en stor økonomisk oppgansgstid. Den blandede slovakisk-tysk-ungarsk-polske befolkningen var sannsynligvis en av grunnene. De elleve byene som forble hos Ungarn, dannet likeså et «De 11 byenes forbund», men klarte ikke å opprettholde sin økonomiske betydning og politiske uavhengighet. Delingen av Spiš varte frem til Polens tredje deling (1772), da de 13 byene kom tilbake til (Østerrike-)Ungarn. Områdets selvstyre ble opphevet i 1876. Ifølge folketellingen i 1910 hadde Spiš 172 867 innbyggere, hvorav Etter den første verdenskrig tilfalt området Tsjekkoslovakia. Den nordligste delen ble imidlertid okkupert av Polen. Etter noen år som eget distrikt (Spišská župa) ble Spiš i 1922 delt mellom flere distrikter (i dag er dette regionene Košice og Prešov). Størsteparten av den tysktalende befolkningen flyktet vestover i 1944/45. Resten ble ekspropriert og fordrevet i 1946. Det eneste unntaket var landsbyen Chmel'nica (Hopgarten), der støtten fra de slovakiske nabolandsbyene forhindret utvisningen. Her snakker derfor fremdeles 184 av de 946 innbyggerne tysk (2011).[1] Referanser
Eksterne lenker
|
