1944

Begivenheter i 1944
Dødsfall – Fødsler
Emner
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Konflikt | Kunst
Litteratur | Musikk | Politikk | Vitenskap
Ledere
Statsledere

1944 i andre kalendere

Gregoriansk kalender	1944 MCMXLIV
Ab urbe condita	2697
Armensk kalender	1393 ԹՎ ՌՅՂԳ
Kinesisk kalender	癸未年 (Vann Geit) 4640 eller 4580     — til — 甲申年 (Tre Ape) 4641 eller 4581
Etiopisk kalender	1936–1937
Det jødiske året	5704–5705
Hindukalendere
- Vikram Samvat	2000–2001
- Shaka Samvat	1865–1866
- Kali Yuga	5044–5045
Iransk kalender	1322–1323
Islamsk kalender	1363–1364
Nengō	Shōwa 19 (昭和１９年)
Nordkoreansk kalender	33
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4277

1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag. Det etterfulgte 1943 og ble etterfulgt av 1945.

• 4. januar – Sovjetiske styrker krysser (den tidligere) grensen mot Polen.
• 7. januar – 700 av Oslo-studentene som ble arrestert 30. november 1943 sendes til Tyskland.
• 17. januar – Slaget om Monte Cassino starter.
• 22. januar – Amerikanske styrker går i land ved Anzio og Nettuno i Italia.
• 25. januar – Sovjetiske styrker erobrer Tsjerkassy og truer deler av den tyske armégruppe Syd med omringning.
• 28. januar – Sovjetiske styrker erobrer Svenigorodka og omringer to tyske armékorps på tilsammen 50 000 mann.
• 29. januar – Slagskipet USS «Missouri» blir sjøsatt.
• 30. januar –
  • Amerikanske styrker invaderer Majuro, Marshalløyene.
  • De allierte styrkene ved Anzio (operasjon Shingle) forsøker å bryte ut av brohodet etter åtte dagers styrkeoppbygning, men blir stanset av sterke tyske styrker.
• 31. januar – Amerikanske styrker inntar Marshalløyene.

• 2. februar – Gestapo innleder massearrestasjoner av involverte i den illegale pressen.
• 13. februar – Norske MTB-er stasjonert på Shetland senker hurtigruteskipet DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» ved Hestskjæret fyr på Hustadvika. 61 ombord i hurtigruten og fire i lasteskipet omkommer.
• 14. februar – Innbyggerne på Java gjør opprør mot de japanske okkupasjonsstyrkene.
• 17. – 22. februar – Slaget om Eniwetokatollen pågår, og ender med amerikanske seier.
• 20. februar – Fergen DF «Hydro» senkes på Tinnsjø i Telemark. Ombord er restbeholdningen av tungtvann fra Norsk Hydros anlegg på Vemork. 18 omkommer.
• 26. februar – Sovjetunionen bomber Helsingfors.

• 18. mars – Andre verdenskrig: Amerikanske bombefly angriper Friedrichshafen.
• 19. mars – Tyskland okkuperer Ungarn etter at landet har åpnet forhandlinger med de allierte. Ungarske jøder blir sendt til utryddelsesleiren Auschwitz.
• 24. mars – D/S «Nordnorge», på vei fra Fredrikstad til Tromsø for å settes i hurtigrutetrafikk, torpederes av en britisk ubåt ved Stad. Elleve omkommer.

• 1. april – Sovjetiske styrker går over grensen til Romania.
• 3. april – «Tirpitz» bombes i Altafjorden.
• 4. april – Amerikanske bombefly angriper București.
• 14. april – En eksplosjon ryster Bombay havn. 300 mennesker omkommer.
• 20. april – Eksplosjonen på Vågen: Det nederlandske lasteskipet «Vorboode» fullastet med ammunisjon eksploderer utenfor kai i Bergen og påfører byen store ødeleggelser.
• 21. april – Kvinner får stemmerett i Frankrike.

• 16. mai – I London undertegner den norske regjeringen avtaler med Storbritannia, USA og Sovjetunionen om frigjøringen av Norge. Det slås fast at straks krigshandlingene er over, skal frigjorte områder være under direkte norsk styre.
• 18. mai – Andre verdenskrig: Slaget om Monte Cassino – Tyske styrker evakuerer Monte Cassino, og de allierte styrkene erobrer stedet etter kamper som krevde 20 000 menneskeliv.
• 21. mai – En folkeavstemning på Island vedtar å oppløse unionen med Danmark.

• 4. juni – Allierte styrker inntar Roma.
• 6. juni – D-dagen: Frigjøringen av Vest-Europa innledes med invasjonen i Normandie, og begynner med ilandsettingen av 155 000 allierte soldater på strendene i Normandie i Frankrike.
• 17. juni –
  • Allierte styrker erobrer Elba.
  • Island blir selvstendig republikk.
• 25. juni – Den tyske okkupasjonsmakten i Danmark innfører portforbud som svar på motstandsbevegelsens sabotasje.
• 30. juni – Danskene går ut i folkestreik etter henrettelsen av åtte motstandsmenn.

• 3. juli – Sovjetiske styrker inntar Minsk.
• 20. juli – Attentat mot Adolf Hitler.
• 21. juli – Andre verdenskrig: Slaget ved Guam starter.
• 23. juli – Sovjetiske styrker befrir konsentrasjonsleiren Majdanek.

• 1. august – Folkereisning og oppstand i Warszawa.
• 17. august – De allierte går i land i Sør-Frankrike.
• 23. august – Store deler av Vardø og Vadsø utraderes i sovjetiske bombeangrep.
• 25. august – Allierte styrker inntar Paris.
• 31. august – Sovjetiske styrker inntar București.

• 3. september – Allierte styrker inntar Brussel.
• 4. september – Allierte styrker inntar Antwerpen.
• 7. september – Sovjetiske styrker når grensen til Jugoslavia og etablerer kontakt med Titos partisaner.
• 8. september – V2-bombardementet av London innledes.
• 17. september – Arnhem-operasjonen iverksettes.
• 19. september –
  • Våpenhvile Finland-Sovjetunionen.
  • Det danske politiet arresteres av okkupasjonsmakten. 2000 sendes til leirer i Tyskland.
• 22. september – Sovjetiske styrker inntar Tallinn.
• 26. september – Operasjon Market Garden: Polske og britiske tropper trekker seg tilbake fra Arnhem i Nederland.
• 27. september – Skipet MS «Knute Nelson» sank ved Jærens rev den sammen med flere av skipene i konvoien.

• 3. oktober –
  • Sovjetiske styrker krysser grensen til Norge.
  • Etter 63 dager med kamper overgir Warszawa seg til de tyske okkupasjonsstyrkene.
• 4. oktober –
  • Ubåtbunkeren «Bruno» på Laksevåg, Bergen bombes av britiske fly. 194 sivile, deriblant 60 skolebarn på Holen skole, omkommer.
  • Britiske styrker går i land i Hellas.
• 11. oktober – 51 mennesker omkom da et tysk Focke-Wulf Fw 200 styrtet i Lavangen underveis fra Rovaniemi til Værnes.^[1]
• 14. oktober – Britiske styrker inntar Athen.
• 16. oktober – De første sovjetiske styrkene krysser grensen til Tyskland.
• 18. oktober – Sovjetiske styrker krysser grensen til Tsjekkoslovakia.
• 24. oktober – Lokalruteskipet DS «Eira» blir angrepet av allierte fly ved Lepsøya på Sunnmøre. 13 mennesker omkommer.
• 28. oktober –
  • Hitler beordrer tysk tilbaketrekning fra Nord-Norge. Styrkene skal trekke seg tilbake til Lyngen-området. Befolkningen skal evakueres, buskap slaktes, alle bygninger og all infrastruktur jevnes med jorden.
  • De allierte inngår våpenhvile med Bulgaria.
• 29. oktober – Laksevåg bombes på nytt. 52 sivile omkommer.

• 1. november – Hellas befridd fra de tyske okkupantene.
• 10. november –
  • De første norske styrkene (300 mann fra Brigaden i Skottland) ankommer Finnmark.
  • Luftforsvaret blir opprettet som egen våpengren i Forsvaret.
• 12. november – «Tirpitz» senkes utenfor Tromsø.
• 13. november – Kystruteskip DS «Saude» synker i Vatlestraumen ved Bergen uten tap av menneskeliv etter å ha blitt pårent av tysk ubåt U-1052.
• 21. november – Albanske partisaner inntar Tirana.
• 27. november – Verdenshistoriens 3. verste skipsforlis, Rigel-katastrofen inntreffer idet allierte styrker senker MS "Rigel" utenfor Sandnessjøen i Nordland. 2578 omkommer. Av de 2838 personene ombord var 2248 russiske krigsfanger, 455 tyske desertører og soldater, og 15 norske fanger. De allierte hevdet i ettertid at angrepet ble utført i den tro at det var et tysk troppetransportfartøy.

• 2. desember – Amerikanske styrker rykker inn i Saar-dalen.
• 9. desember – Kystruteskip DS «Havda» er på vei fra Trondheim til Bergen i rute da allierte fly går til angrep og senker skipet ved Askvoll. Seks omkommer.
• 16. desember – Ardenneroffensiven: Tyskland setter inn en voldsom motoffensiv mot de Allierte i Ardennene.
• 17. desember – Malmedymassakren fant sted under den tyske Ardenneroffensiven.
• 31. desember –
  • Bombingen av Victoria terrasse: Victoria terrasse, Gestapos hovedkvarter i Oslo, bombes. 79 sivile omkommer.
  • Ungarn gikk til krig mot sin tidligere allierte, Tyskland.

• Andre verdenskrig – Dette året akselererte okkupasjonsmyndighetenes bruk av dødsstraff i Norge, også avretting av gisler eller represalier mot arresterte patrioter. 105 motstandsmenn og -kvinner ble henrettet. I tillegg kom noen tilfelle av dødsstraff for kriminelle forhold.
• Andre verdenskrig – Antallet sabotasjeaksjoner i Norge øker sterkt i omfang. Fra sommeren av får Milorg endelig tillatelse til å sette inn sine sabotasjelag, samtidig som aktiviteten fra innsendte grupper og den kommunistiske motstandsbevegelsen øker. Blant annet Arbeidsmobiliseringens kontorer, tyske skip i havn, krigsviktige industrianlegg, drivstofflagre, lagre av tysk krigsmateriell og jernbanen blir prioriterte mål.

• 1. – Omar al-Bashir, sudansk statsleder
• 5. – Eystein Eggen, norsk forfatter (d. 2010)
• 5. – Eirin Faldet, norsk politiker
• 5. – Ørnulf Opdahl, norsk billedkunstner
• 7. – Arne Scheie, norsk sportsjournalist
• 9. – Jimmy Page, britisk musiker (Led Zeppelin)
• 12. – Joe Frazier, amerikansk bokser (d. 2011)
• 12. – Inge Viett, tysk terrorist (d. 2022)
• 14. – Peter Fechter, østtysk murerlærling (d. 1962)
• 18. – Thorodd Presberg, norsk fotballspiller
• 18. – Kjersti Ericsson, norsk forfatter og politiker
• 18. – Paul Keating, australsk statsminister
• 19. – Knut Andreas Olsen, norsk trubadur (d. 2008)
• 21. – Colin Murphy, engelsk fotballtrener (d. 2023)
• 22. – Oddbjørn Jonstad, norsk politiker
• 22. – Angela Winkler, tysk skuespillerinne
• 23. – Rutger Hauer, nederlandsk skuespiller (d. 2019)
• 24. – Klaus Nomi, tysk musiker (d. 1983)
• 25. – Tom Koenigs, tysk politiker
• 27. – Nick Mason, britisk musiker (Pink Floyd)
• 27. – Mairead Corrigan, nordirsk fredsaktivist og nobelprisvinner (fred)

• 2. – Oqil Oqilov, tadsjikisk statsminister
• 6. – Arne Hanssen, norsk fotballspiller
• 7. – Bjørn Morisse, norsk musikkunstner og tegneserieskaper (d. 2006)
• 8. – Roger Lloyd Pack, britisk skuespiller (d. 2014)
• 13. – Lasse Efskind, norsk skøyteløper
• 14. – Alan Parker, britisk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter (d. 2020)
• 16. – António Monteiro, kappverdisk president (d. 2016)
• 18. – Henry Newton, engelsk fotballspiller
• 20. – Willem van Hanegem, nederlandsk fotballspiller og trener
• 21. – Harald Sunde, norsk fotballspiller
• 22. – Jonathan Demme, amerikansk regissør (d. 2017)
• 22. – Benny Hansen, dansk skuespiller (d. 1998)
• 24. – Nicky Hopkins, britisk musiker (d. 1994)
• 24. – Terje Sandkjær, norsk politiker
• 24. – Bjørn Aamodt, norsk forfatter (d. 2006)
• 27. – Eli Anne Linnestad, norsk skuespiller
• 29. – Dennis Farina, italiensk-amerikansk skuespiller (d. 2013)

• 1. – Roger Daltrey, britisk musiker
• 5. – Svein Gusrud, norsk jazzmusiker
• 7. – Townes Van Zandt, amerikansk countryartist og låtskriver (d. 1997)
• 14. – Nils Georg Fosland, norsk offiser
• 15. – Josef Joffe, tysk journalist
• 17. – Pattie Boyd, britisk modell og fotograf
• 22. – Rigmor Kofoed-Larsen, norsk politiker (d. 2023)
• 24. – Vojislav Koštunica, jugoslavisk president og serbisk statsminister
• 30. – Bjarne Hope, norsk skattedirektør (d. 2006)

• 4. – Bassam Tibi, syrisk-tysk statsviter
• 4. – Craig T. Nelson, amerikansk skuespiller
• 7. – Jorunn Kjellsby, norsk skuespiller
• 7. – Gerhard Schröder, tysk kansler
• 8. – Odd Nerdrum, norsk maler
• 13. – Jack Casady, amerikansk musiker
• 14. – Harald Mæle, norsk TV-personlighet og oversetter
• 15. – Dzjokhar Dudajev, sovjetisk luftforsvarsgeneral og tsjetsjensk separatistleder (d. 1996)
• 18. – Åse Gunhild Woie Duesund, norsk politiker
• 20. – Frank Olafsen, norsk fotball-, bandy- og ishockeyspiller
• 22. – Remo Caprino, norsk regissør og filmprodusent
• 22. – Steve Fossett, amerikansk eventyrer (erklært død 2008)
• 23. – Tore Sandberg, norsk privatetterforsker og forfatter
• 25. – Berit Berthelsen, norsk friidrettsutøver (d. 2022)
• 25. – Einar Steen-Nøkleberg, norsk klassisk pianist
• 27. – Siri Austeng, norsk fylkesordfører (d. 2017)
• 28. – Günter Verheugen, tysk politiker
• 28. – Magne Aarøen, norsk politiker (d. 2003)
• 29. – Prinsesse Benedikte av Danmark
• 30. – Jon Bing, norsk forfatter og jusprofessor (d. 2014)

• 3. – Peter John Haworth Doyle, britisk katolsk biskop
• 4. – Paul Gleason, amerikansk skuespiller (d. 2006)
• 5. – John Rhys-Davies, britisk skuespiller
• 6. – Carl I. Hagen, norsk politiker
• 7. – Eva Norvind, norsk-meksikansk skuespillerinne (d. 2006)
• 8. – Gary Glitter, britisk musiker
• 9. – Petra Roth, tysk politiker
• 10. – Kalle Fürst, norsk regissør
• 11. – John Fredriksen, norsk skipsreder
• 14. – George Lucas, amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter
• 16. – Jørgen Holte, norsk politiker
• 17. – David Kelly, britisk mikrobiolog (d. 2003)
• 20. – Boudewijn de Groot, nederlandsk artist og låtskriver
• 28. – Jean-Pierre Léaud, fransk skuespiller
• 31. – Iyad Allawi, irakisk statsminister

• 6. – Tommie Smith, amerikansk friidrettsutøver
• 7. – Kjartan Fløgstad, norsk forfatter
• 7. – Erling Wicklund, norsk jazzmusiker (d. 2019)
• 8. – Marc Ouellet, canadisk kardinal
• 8. – Babik Reinhardt, fransk jazzmusiker (d. 2001)
• 8. – Knut Erik Andersen, norsk lege (d. 2007)
• 9. – Christine Goitschel, fransk alpinist
• 13. – Ban Ki-moon, sørkoreansk utenriksminister, tidligere generalsekretær i FN
• 16. – Annie Famose, fransk alpinist
• 18. – Ailo Gaup, samisk forfatter (d. 2014)
• 18. – Torstein Bugge Høverstad, norsk forfatter
• 19. – Peter Bardens, britisk musiker (Camel) (d. 2002)
• 21. – Tony Scott, britisk regissør og produsent (d. 2012)
• 28. – Ellen Auensen, norsk avistegner og illustratør
• 29. – Lars Grini, norsk skihopper
• 29. – Siri Myrvoll, norsk arkeolog (d. 2012)
• 29. – Sean Patrick O'Malley, amerikansk kardinal
• 30. – Terry Funk, amerikansk fribryter (d. 2023)

• 7. – Emanuel Steward, amerikansk boksetrener (d. 2012)
• 12. – Mercedes Bresso, italiensk politiker
• 12. – Kjell Kristian Rike, norsk sportsjournalist (d. 2008)
• 14. – Jon Michelet, norsk forfatter (d. 2018)
• 18. – Sverre Anker Ousdal, norsk skuespiller
• 19. – Göran Stangertz, svensk skuespiller og regissør (d. 2012)
• 21. – John Atta Mills, ghanesisk president (d. 2012)
• 24. – Jan-Carl Raspe, tysk terrorist (d. 1977)
• 25. – Caio Koch-Weser, tysk forfatter
• 26. – Louise Lake-Tack, antiguansk generalguvernør
• 27. – Johan C. Løken, norsk politiker (d. 2017)
• 28. – Michael Bloomfield, amerikansk musiker (d. 1981)
• 30. – Adriano Galliani, italiensk visepresident i AC Milan
• 30. – Frances de la Tour, britisk skuespiller

• 4. – Bobo Stenson, svensk jazzmusiker
• 5. – Lars Myraune, norsk ordfører og offiser
• 5. – Polycarp Pengo, tanzaniansk kardinal
• 6. – Terje Dalby, norsk journalist (d. 2006)
• 11. – Ian McDiarmid, britisk skuespiller
• 16. – James Michel, seychellisk president
• 17. – Rexhep Meidani, albansk president
• 20. – Rajiv Gandhi, indisk politiker (d. 1991)
• 20. – Michael B. Tretow, svensk musiker og plateprodusent
• 21. – Perry Christie, bahamansk statsminister
• 26. – Richard, hertug av Gloucester (Windsor), medlem av den britiske kongefamilien
• 27. – Jan Bols, nederlandsk skøyteløper og syklist

• 12. – Leonard Peltier, amerikansk indianeraktivist
• 13. – Peter Cetera, amerikansk musiker
• 13. – Halvor Moxnes, norsk professor i teologi
• 16. – Ard Schenk, nederlandsk skøyteløper
• 19. – Edmund Joensen, færøysk politiker
• 20. – Siri Frost Sterri, norsk politiker (d. 2023)
• 21. – Hamilton Jordan, amerikansk politiker (d. 2008)
• 25. – Michael Douglas, amerikansk skuespiller
• 26. – Jean-Pierre Ricard, fransk kardinal
• 27. – Villy Haugen, norsk skøyteløper

• 1. – Antti Tuuri, finsk forfatter
• 2. – Vernor Vinge, amerikansk forfatter (d. 2024)
• 7. – Donald Tsang, hongkongkinesisk regjeringssjef
• 9. – John Entwistle, britisk musiker (d. 2002)
• 14. – Svein Flåtten, norsk politiker
• 15. – Sali Berisha, albansk statsminister
• 15. – Peter Porsch, tysk politiker
• 15. – David Trimble, nordirsk politiker og nobelprisvinner (fred) (d. 2022)
• 16. – Jim Warren, amerikansk hundekjører
• 18. – Finn Seemann, norsk fotballspiller (d. 1985)
• 20. – Clive Hornby, britisk skuespiller (d. 2008)
• 28. – Dennis Franz, amerikansk skuespiller
• 30. – Ahmed Chalabi, irakisk politiker (d. 2015)

• 1. – Rafiq Hariri, libanesisk statsminister (d. 2005)
• 2. – Keith Emerson, britisk musiker (Emerson, Lake & Palmer) (d. 2016)
• 2. – Kevin Hector, engelsk fotballspiller
• 5. – Asmund Kristoffersen, norsk politiker
• 7. – Luigi Riva, italiensk fotballspiller (d. 2024)
• 11. – Per Ivar Moe, norsk skøyteløper
• 11. – Tore Berger, norsk kajakkpadler
• 11. – Andreas E. Furtwängler, tysk arkeolog
• 14. – Tom McEvoy, amerikansk pokerspiller
• 17. – Gene Clark, amerikansk musiker (d. 1991)
• 17. – Rem Koolhaas, nederlandsk arkitekt
• 18. – Ibrahim Böhme, tysk politiker (d. 1999)
• 18. – Suzanne Brøgger, dansk forfatter
• 18. – Unni Wikan, norsk professor i sosialantropologi
• 25. – Maarten 't Hart, nederlandsk forfatter
• 26. – Kjellbjørg Lunde, norsk politiker
• 26. – Ans Schut, nederlandsk skøyteløper

• 1. – Eric Bloom, amerikansk musiker
• 1. – John Densmore, amerikansk musiker
• 2. – Ibrahim Rugova, kosovoalbansk president (d. 2006)
• 4. – Ernst Wroldsen, norsk politiker (d. 2023)
• 9. – Neil Innes, britisk musiker og komiker (d. 2019)
• 10. – Andris Bērziņš, latvisk president
• 13. – Ursula Evje, norsk politiker
• 14. – Michael Glos, tysk politiker
• 16. – Bjørn Ransve, norsk maler
• 19. – Arne Lindtner Næss, norsk skuespiller og regissør
• 23. – Ingar Knudtsen, norsk forfatter
• 23. – Olav Hagen, norsk illustratør
• 24. – Erhard Keller, tysk skøyteløper

• 4. januar – Kaj Munk, dansk forfatter og prest (f. 1898)
• 11. januar – Galeazzo Ciano, italiensk fascist (f. 1903)
• 23. januar – Edvard Munch, norsk maler (f. 1863)
• 1. februar – Piet Mondrian, nederlandsk maler (f. 1872)
• 30. april – Einar Hoff Hansen, norsk matematiker og fjellklatrer (f. 1923)
• 16. juni – Karl Rasmussen, norsk motstandsmann (f. 1916)
• 26. juli – Reza Pahlavi, persisk sjah (f. 1877)
• 10. august – Berthold Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og nazi-motstander (f. 1905)
• 14. oktober – Erwin Rommel, tysk generalfeltmarskalk (f. 1891)
• 21. oktober – Alois Kayser, tysk misjonær (f. 1877)
• 13. november – Gregers Gram, norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig (f. 1917)
• 19. november – Johnny Pevik, norsk motstandsmann, gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig (f. 1913)
• 29. november – Edvard Tallaksen, norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig (f. 1917)

• Karen Blixen – Gengældelsens veje
• Agatha Christie – Sparkling Cyanide (Giftige krystaller)
• Pär Lagerkvist – Dvärgen
• Aksel Sandemose – Det svundne er en drøm (Utgitt i Sverige)

• Fysikk – Isidor Isaac Rabi
• Kjemi – Otto Hahn
• Medisin – Joseph Erlanger, Herbert S Gasser
• Litteratur – Johannes V. Jensen
• Fred – Den internasjonale Røde Kors-komiteen