|
Simone Veil
Simone Veil (født Simone Annie Jacob 13. juli 1927 i Nice, død 30. juni 2017[25] i Paris) var en fransk jurist og politiker. Hun var helseminister under president Valéry Giscard d'Estaing og president i Europaparlamentet 1979–1982. Veil overlevde konsentrasjonsleiren i Auschwitz-Birkenau hvor flere medlemmer av hennes familie omkom. Hun var ærespresident av Fondation pour la Mémoire de la Shoah. Veil ble i november 2008 valgt til medlem av Académie française, hvor hun etterfulgte Pierre Messmer på sete nr. 13. Tidlig livVeil ble født Simone Annie Jacob, i Nice, Alpes-Maritimes. Hun hadde to eldre søstre og én eldre bror. Faren André Jacob var arkitekt. Familien var jødisk, men ikke ortodoks. Da Vichy-regimet i oktober 1940 innførte en serie restriksjoner for jødiske innbyggere og påla alle jøder å registrere seg, mistet faren arkitektbevillingen. I 1941 ble de fire barna sendt til en tante og onkel som bodde i nærheten av Carcassonne. Da de returnerte til Nice i 1942 var Vichy-regimets undertrykkelse av jødiske borgere blitt enda større. Barna i Jacob-familien var aktive speidere.[26] Den jødiske speiderbevegelsen Éclaireurs israélites de France (EIF), hadde blitt oppløst av Vichy-regimet i 1941, i likhet med alle andre ikke-religiøse jødiske organisasjoner. Imidlertid hadde lederen for den franske speiderbevegelsen Le Scoutisme Français fått regimets tillatelse til å la EIF-speidere fortsette speideraktivitetene sammen med dem. Et stort antall av de eldre EIF-speiderne sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen.[27] Den 18. mars 1944 ble Simone arrestert sammen med sine foreldre, søsteren Madeleine og broren Jean.[28] Alle fem ble deretter deportert. Simone, moren og Madeleine kom først til Auschwitz-Birkenau, så til Bergen-Belsen, hvor moren døde kort før leiren ble frigjort 15. april 1945. Faren André og broren Jean døde også i fangenskap. Søsteren Denise, som hadde blitt arrestert sommeren 1944 som medlem av den franske motstandsbevegelsen (fransk: «La Résistance»), overlevde tiden som fange i Ravensbrück. Simone Veil var i 2005 en av talerne under markeringen av at det var gått 60 år siden frigjøringen av Auschwitz-Birkenau. Veil hadde avlagt sin baccalauréat-eksamen i 1943 og hadde påbegynt studier jus og statsvitenskap da hun ble deportert. Under studiene hadde hun møtt sin framtidige ektemann Antoine Veil. Paret giftet seg 26. oktober 1946 og fikk tre sønner. Politisk karriereFra 1974 til 1979 var Veil helseminister i regjeringen til statsministrene Jacques Chirac og Raymond Barre. Hun fikk da gjennomført to store lover:
Ved valget til Europaparlamentet i 1979 ble Veil valgt inn, og i sin første sesjon der, ble hun valgt til president, en oppgave hun hadde til 1982. Hun var den første kvinne som ble president i det valgte Europaparlamentet siden starten i 1952. Hun ble gjenvalgt i 1983 og ble leder av liberaldemokratenes gruppe til 1989. Hun tok ikke gjenvalg i 1993,[30] da hun returnerte til en stilling som sosialminister i Édouard Balladurs regjering og hadde den i to år. I 1998 ble hun utnevnt til medlem av Frankrikes konstitusjonelle råd. Heder
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
