Signe Swensson
Signe Swensson (1888–1974) var en norsk lege, politiker (H) og kvinnesaksforkjemper. Hun var stortingsrepresentant for Trondheim og Levanger fra 1931 til 1936, leder i Norges Yrkeskvinners Landsforbund 1936–1946, nestleder i Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 1954–1958 og fungerende leder i NKF våren 1956. Liv og virkeHun ble født i Trondheim[2] og vokste opp i Swenssongården, som lå ved Torvet og ut mot Kongens gate.[3] Hennes far, svenske Pehr Gustaf Swensson,[2] drev møbelforretning.[4] Hun gikk Trondheim katedralskole og Kristiania lærerskole[2] og underviste noen år ved Singsaker skole i Trondheim.[5] Hun begav seg på medisinstudiet og spesialiserte seg i hudsykdommer. Hun hadde praksis ved flere sykehus og som distriktslege og fiskerilege på Frøya og Skrova før hun åpnet eget legekontor i Trondheim i 1927.[2] Swensson engasjerte seg sterkt for kvinnebevegelsen. I februar 1930 ble hun leder for Trondheim kvinneråd, som kom til å bli så sterkt forbundet med henne at folk kalte den «Foreninga til Signe Swensson». Hun var leder i 26 år.[6] Ved stortingsvalget i 1930 ble nominert på Høyres liste i kjøpstedene Trondheim og Levanger. Høyre appellerte sterkt til kvinnene om å slutte opp om Swenssons kandidatur.[7] Slagordet på valgplakatene lød: «Signe Norge, Signe Høire, Signe Swensson!»[8] Hun ble valgt inn på fast plass og gjenvalgt i 1933. Hun satt den første perioden i Stortingets helsekomité, den neste i Stortingets universitets- og fagskolekomité.[2] Hun søkte ikke gjenvalg i 1936.[9] Swensson var leder i Norges Yrkeskvinners Landsforbund fra 1936 til 1946. og medlem av Statens boligplankomité av 1938. Hun var medlem av Trondheim bystyre fra 1938 til 1947, unntatt okkupasjonsårene, og nestleder i skolestyret.[2] Hun satt også i en statlige boligplankomité,[2] som la frem sin innstilling i februar 1940, men forslagene ble ikke noe av på grunn av okkupasjonen.[10] Etter frigjøringen i 1945 var Swensson ønsket av Høyrekvinners Landsforbund som statsråd i en samlingsregjering.[11] Hun var en del av kretsen rundt Margarete Bonnevie som bidro til å revitalisere Norsk Kvinnesaksforening i 1936, og ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening i 1954.[12] I 1954 ble hun valgt til 2. nestleder i NKF; da NKF-lederen Ingerid Gjøstein Resi døde i en flystyrt i Sovjetunionen i august 1955 rykket hun opp til eneste nestleder, og da også Marit Aarum døde bare et halvt år senere ble Swensson som eneste gjenlevende av den valgte ledertrioen fungerende leder, et verv hun hadde fra februar til mai 1956.[13] Hun ble etterfulgt som leder av Eva Kolstad på landsmøtet i mai 1956, men ble igjen valgt som 2. nestleder og satt til 1958.[14] Signe Swensson var ugift.[2] Hun hadde en yngre bror, Nils Victor Swensson, som også ble lege og høyrepolitiker i Trondheim.[15] Referanser
Eksterne lenker
|