Clara Ottesen
Clara Johanne Ottesen (født 30. oktober 1911 i Halden, død 8. mai 1997)[1] var en norsk samfunnsøkonom, statstjenestekvinne, bistandsarbeider og kvinnesaksforkjemper. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening fra 1968 til 1972 og redaktør for tidsskriftet Kvinnesaksnytt 1967–1970. Hun tok examen artium i hjembyen Halden i 1931, deretter datidens eneste handelsutdanning ved Oslo handelsgymnasium og ble utdannet cand.oecon. ved Universitetet i Oslo i 1938. Hun arbeidet som lærer i handelsfag 1938–1940, som sekretær (saksbehandler) i Forsynings- og gjenreisningsdepartementet 1940–1949 og som sekretær og førstesekretær (fra 1954) i Sosialdepartementet 1949–1956. Fra 1956 arbeidet hun i Departementet for familie- og forbrukersaker/Forbruker- og administrasjonsdepartementet, med tittelen konsulent, den gangen den høyeste saksbehandlerstillingen under ledernivået i departementene og typisk med fagansvar for et politikkområde. Hun var en sentral byråkrat på familie- og likestillingsfeltet i 1950- og 1960-årene. Hun var FN-ekspert (Community Development Expert) i Øst-Pakistan (nå Bangladesh) med bosted i Dhaka fra 1962 til 1964, og arbeidet med å utvikle programmer for å styrke kvinners stilling i landet.[2][3][4] Hun var 2. nestleder i Norsk Kvinnesaksforening 1966–1968; hun etterfulgte Eva Kolstad som NKF-leder i 1968 og satt i vervet til 1972. Hun var også styremedlem i International Alliance of Women fra 1967 til 1973.[5] Hun var fra 1971 sentralstyremedlem i Europabevegelsen, der tidligere utenriksminister Svenn Stray da var leder.[6] Hun ble i 1939 gift med cand.oecon. Kjell Ottesen, sønn av Immanuel Ottesen. De ble skilt i 1947, men hun beholdt navnet.[7][8][9] Referanser
|