|
Santiago Luis Copello
 Santiago Luis Copello (født 7. januar 1880 i San Isidro i Argentina, død 9. februar 1967 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Buenos Aires 1932–1959 – skjønt han residerte i Vatikanet fra 1955 på grunn av kirkens konflikt med peronistregimet i Argentina. Han var den første kardinal født i Argentina eller foe annet sted i det spansktalende Latinamerika.[4] Liv og virkePrestSantiago Luis Copello fikk sin teologiske og filosofiske utdannelse ved presteseminaret i La Plata og ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma. Han ble presteviet den 28. oktober 1902 og arbeidet deretter som prest i forskjellige menigheter i erkebispedømmet La Plata. Hjelpebiskop i La PlataDen 8. november 1918 utnevnte pave Benedikt XV ham til titulærbiskop av Aulon og hjelpebiskop i La Plata. Han ble ordinert til biskop av biskopen av La Plata, Juan Nepomuceno Terrero y Escalada, den 30. mars året etter. Medkonsekratorer var hjelpebiskop Francisco Alberti fra Buenos Aires, og biskopen av San Juan de Cuyo, José Américo Orzali. Hjelpebiskop i Buenos AiresPave Pius XI utnevnte ham til hjelpebiskop Buenos Aires den 15. mai 1928. Samme år overtok Santiago Luis Copello administrasjonen av erkebispedømmet i Buenos Aires som generalvikar, og ble øverste militærprelst i Argentina. Erkebiskop av Buenos AiresDen 20. oktober 1932 ble han utnevnt til erkebiskop av Buenos Aires og innsatt i embedet den 18. desember samme år. KardinalDen 16. desember 1935 opptok pave Pius XI ham som kardinalprest med titulærkirken San Girolamo dei Croati (degli Schiavoni) i kardinalkollegiet. Copello var den første argentinske kardinal. I 1936 tildelte paven ham også tittelen Primas av Argentina. Konflikten som gjorde det nødvendig for kardinalen å dra i eksil, toppet seg i mai 1955 da et hyrdebrev fra de 23 argentinske biskoper ble lest fra alle prekestoler i landet.[trenger referanse] Der ble regimets kampanje mot Den katolske kirke fordømt.
Året før hadde president Juan Peron begynt å bekymre seg over den innflytelse det katolske presteskap hadde begynt å få blant arbeidere, akademikere og studenter, og enda mer over det som så ut som spiren til et katolsk politisk parti i provinsen Cordoba.[trenger referanse] I oktober 1954 innledet Peron-regjeringen en mangeartet kampanje mot den katolske kirkes innflytelse. Kardinal Capello trakk seg, etter tjueseks års tjeneste, fra embedet Buenos Aires 'erkebiskop 25. mars 1959, og ble utnevnt til apostolisk kansler på samme dato (og forble i den stillingen til sin død). Copello ble kardinalprest av San Lorenzo in Damaso den 14. desember 1959. Kardinal Copello deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII og ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI. Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965. Copello døde i Roma i en alder av 87 år. Han er begravet i Basílica del Santísimo Sacramento, som ligger bak Kavanaghbygningen i nabolaget Retiro i Buenos Aires.[4] EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Referanser
Eksterne lenker |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
