|
Giacomo Giustiniani
Giacomo Giustiniani (1769–1843) var en av den katolske kirkes kardinaler og pavelig diplomat. Han ble ansett for å være papabile under konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI, hans egen nominasjon ble stoppet av Ferdinand VII av Spanias veto.[4] Liv og virkeGiustiniani stammet fra en adelsfamilie. Han ble etter studiene utnevnt til apostolisk protonotar i 1792 og mottok de lavere vielser. På sin 23-årsdag ble han doktor i sivil- og kirkerett (utriusque). Tidlig kirkelig karriere, NapoleonstidenDet påfølgende år sendte pave Pius VI ham som pavelig legat til Romagna-området. Etter tilbakekomsten i 1795 ble Giustiniani protonotar ved Rituskongregasjonen. Hans prestekarriere ble avbrutt av Napoleonskrigene. I de urolige årene i Europa under den franske maktstyrkelsen levde han fra 1799 som lekmann og reiste på kryss og tvers i Europa. Han fordypet seg igjen i studier. I 1798 satt han en kort stund i fransk fangenskap. Først i 1814 kunne han vende tilbake til den romerske kurie. Den nye paven, Pius VII, utnevnte ham til pro-guvernør av Roma. I 1815 kunne han som apostolisk delegat gjenetablere det pavelige herredømme i Bologna, og knyttet der blant annet kontakt med den derværende erkebiskop Carlo Oppizzoni. Prest og biskopDen 21. desember 1816 mottok den da allerede 47 år gamle Giustiniani prestevielsens sakrament. Allerede året etter ble han titularerkebiskop av Tyrus; han ble bispeviet av kardinaldekan Alessandro Mattei i Peterskirken. Etter bispevielsen var Giustiniani apostolisk nuntius i Spania. På grunn av liberale oppstander måtte han i begynnelsen av 2823 flykte til Bordeaux. Først etter at kong Ferdinand VII kunne gjenvinne sitt herredømme med fransk hjelp, vendte Giacomo Giustiniani tilbake til Spania.[trenger referanse] KardinalI 1826 utnevnte pave Leo XII ham til biskop av Imola (med personlig tittel som erkebiskop). I konstitoriet av 2. oktober 1826 tok paven ham inn i kardinalskollegiet. Kardinal Giustiniani fikk Santi Pietro e Marcellino som tittelkirke. Etter Leo XIIs død deltok kardinal Giustiniani ved pavevalget i 1829. Det neste pavevalget fulgte allerede i 1830 og pågikk i femti dager til inn i 1831. Der ble kardinal Giustiniani ansett som en særlig sterk kandidat til å bli valgt til pave. Men kong Ferdinand VII av Spania gjorde ved sin representant kardinal Juan Francisco Marco y Catalán gjeldende sitt veto mot ham, på grunn av tidligere diplomatiske spenninger.[trenger referanse] Paven som ble valgt, Gregor XVI, utnevnte ham til kommendatarabbed av Farfa, noe han forble til 1833. I 1834 ble kardinal Giustiniani prefekt for Indekskongregasjonen. I 1837 utnevnte Gregor XVI ham til camerlengo og i 1839 ble han kardinalbiskop. I 1843 døde Giacomo Giustiniani. 73 år gammel. Han ble gravlagt i kirken Santa Maria sopra Minerva. EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Referanser
Eksterne lenker |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
