|
Reidar Hirsti
Reidar Andreas Hirsti (1925–2001) var en samisk-norsk redaktør, historiker, forfatter og politiker (Ap). Han var i løpet av sin karriere blant annet formann i AUF og redaktør i Arbeiderbladet og NRK. Fra samisk småbruk til AUF-lederskapHirsti kom fra en småbrukerfamilie i Tana og vokste opp med samisk som morsmål, men lærte norsk på skolen – dette var i fornorskningstida, hvor samiskundervisning på skolen ikke var lov. Etter studier i Borkenes, Tromsø og USA begynte han sitt virke som politiker og journalist. Han flyttet til Oslo og var der med å stifte Oslo Sameforening i 1948, en forening han senere ble æresmedlem i. Han var leder i AUF 1955-58 samtidig som han var frilansjournalist i Sameradioen (forløperen til dagens NRK Sápmi).[2] Redaktør og kampen om en åpen debatt som EFHirsti var sjefredaktør i Arbeiderbladet fra 1963 og til han ble avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre i 1974. Avsettelsen var knytta til hans engasjement for å ha åpen debatt i avisa om norsk EF-medlemskap, mens partiledelsen og LO gikk inn for EF-medlemskap og ønsket at avisa skulle målbære dette. Han ble den siste landsmøtevalgte redaktør i Arbeiderbladet (nå: Dagsavisen). Hans etterfølgere er blitt ansatt gjennom mer normale ansettelsesprosedyrer.[2] I 1991 utgav han boka om hendelsen. NRKFra 1974 til 1975 var han statssekretær i Industridepartementet. Fra 1975 var han ansatt i NRK. Frem til 1980 sjef for distriktskontorene og la grunnen for NRKs sterke satsing i distriktene. Deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987, da han ble programredaktør med spesialkontrakt.[2] Han var medforfatter og hovedansvarlig for den historiske dokumentarserien Veier til vår tid, som gikk på NRK i 1991. Hirsti gikk av i 1995.[2] ForfatterskapHan har utgitt flere bøker med historiske tema, særlig knyttet opp til Arbeiderbevegelsen, blant annet om Johan Nygaardsvold, Yngve Hågensen og Gro Harlem Brundtland; men også om samefolket. Han er særskilt kjent for sitt verk Suenjel-folket (1974) om det uheldige samiske samfunnet som bodde i grensetraktene mellom Norge, Finland og Sovjet/Russland; og boka Partipisken (1991), som er en beskrivelse av hvordan han ble presset ut fra stillingen som redaktør i Arbeiderbladet på grunn av EF-saken. Hirsti ville ha en åpen debatt om norsk medlemskap til EF, men sentralstyret i Ap ønsket at avisa skulle innta og formidle en positiv holdning til norsk medlemskap i EF (senere EU).[2] AnnetReidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet 1948. Han var formann i Norsk Redaktørforening 1970–74 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976–80. For sin journalistiske innsats fikk han Hirschfeldprisen for den forståelsen han bidrog til å skape mellom folkegrupper. I 2000 fikk han Fritt Ords honnørutmerkelse for sitt virke.[2] Hirsti er far til sangerinnen Marianne Hirsti.[2] Bibliografi
ReferanserEksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
