Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Piplerker

Piplerker
Heipiplerke (A. pratensis)
Nomenklatur
Anthus
Bechstein, 1805
Populærnavn
piplerker
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieErlefamilien
Økologi
Antall arter: 42
Habitat: terrestrisk, åpent landskap
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i
  • se tekst

Piplerker (Anthus) er ei kosmopolitisk gruppe med spurvefugler (Passeriformes) som inngår i erlefamilien (Motacillid), der den er den mest tallrike slekten med sine 42 arter. Artene har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse. Fire arter hekker regulært i Norge; heipiplerke, lappiplerke, skjærpiplerke og trepiplerke. Flere andre arter fra denne gruppen observeres her under høst- og vårtrekkene.

Taksonomi

Gresspiplerke (A. chii)
– utbredt i neotropis

Anthus er den største gruppen i erlefamilien, men forskning publisert i 2019 antyder at slekten trolig er parafyletisk med hensyn til Macronyx og trenger revisjon.[1] Den større Anthus utgjør trolig fire distinkte klader, hvorav en klade med stripepiplerke (A. lineiventris) og steinpiplerke (A. crenatus) er søstergruppen til Macronyx, mens en annen klade med de palearktiske artene er søstergruppen til alle arter fra den nye verden og små afrikanske piplerker. Disse to kladene utgjør tilsammen søstergruppen til store afrikanske piplerker.[1]

Motacillidae


Motacilla – erler (inkludert skogerle (Dendronanthus indicus)




Klade 4 - Anthus – store afrikanske piplerker





Macronyxsavannepiplerker – inkludert gullpiplerke (Tmetothylacus tenellus) og sitronpiplerker (Hemimacronyx)



Klade 3 – Anthusstripepiplerke (A. lineiventris) og steinpiplerke (A. crenatus)





Klade 2 – Anthus – palearktiske arter



Klade 1 – Anthus – arter fra den nye verden og små afrikanske piplerker







En studie publisert i Zootaxa i mars 2021 bekrefter at A. chii er gyldig nomenklatur og skal ha prioritet over A. lutescens for arten gresspiplerke, samt at A. turdinus er et gyldig juniorsystem for denne neotropiske arten.[2] Félix de Azara beskrev opprinnelig fem arter med «Alondra» (av lat. alaudula = lerker) i sitt banebrytende arbeid om fuglene i Paraguay i 1805.[3] To av dem var piplerker i slekten Anthus: Nr. 146 «Alondra Chií» og nr. 147 «Alondra Correndera». Vieillot (1818) beskrev deretter formelt de to basert utelukkende på Azaras beskrivelser, som henholdsvis A. chii og A. correndera.[4] Førstnevnte har imidlertid lenge vært ansett som uidentifiserbar,[5] selv om navnet ofte har blitt brukt som et gyldig navn for A. lutescens. Nå bekrefter imidlertid denne studien at rett nomenklatur for nr. 146 «Alondra Chií» er A. chii.[2]

Biologi

Piplerkene er relativt små og slanke fugler med lang stjert og et rett, spisst nebb. Fjærdraktene har kryptisk mønster og er jord- og sandfargede, kanskje med innslag av litt okergult, rødtoner, olivengrønt, brunt, grått og hvitt. Det kryptiske mønsteret er tilnærmet sort eller mørkt. Artene har lysere underside som kan ha et mørkt strekmønster. Mange arter har også lyse øyenbrynsstreker og føtter med lange, tynne tær og ei relativt lang hallux-klo.

Sangen er karakteristisk, og fremføres ofte i sangflukt. Piplerkene eter mest insekter og fuglene oppholder seg mest på bakken, der de også plasserer reiret sitt, ofte godt gjemt i en gresstue eller lignende.

Piplerker som hekker regulært i Norge

Inndeling

Inndelingen og utbredelse følger Birds of the World.[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[7][8][9]

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Pietersen, D.W.; McKechnie, A.E.; Jansen, R.; Little, I.T.; Bastos, A.D.S. (2019). «Multi-locus phylogeny of African pipits and longclaws (Aves: Motacillidae) highlights taxonomic inconsistencies». Ibis. 161 (4): 781–792. doi:10.1111/ibi.12683. 
  2. ^ a b c Smith, Paul, and Rob P. Clay. «The identity of Félix de Azara's" Alondras" and implications for Neotropical pipit nomenclature (Aves, Motacillidae: Anthus).» Zootaxa 4942.1 (2021): zootaxa-4942. DOI: https://doi.org/10.11646/zootaxa.4942.1.6
  3. ^ Azara, F. de (1805) Apuntamientos para la Historia Natural de los Páxaros del Paraguay y Rio de la Plata. Tomo 2. Imprenta de la Viuda Ibarra, Madrid, 562 pp.
  4. ^ Vieillot, J.P. (1818) Nouveau dictionnaire d’histoire naturelle, appliquée aux arts, à l’agriculture, à l’économie rurale et domestique, à la médicine, etc. par una société de naturalistes et d’agriculteurs. Tome 26. Nouvelle Édition. Deterville, Paris, 584 pp.
  5. ^ Tyler, S., E. de Juana, and G. M. Kirwan (2020). Yellowish Pipit (Anthus lutescens), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.yelpip2.01
  6. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Wagtails and Pipits (Motacillidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.motaci1.01
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  8. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  9. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9