|
Erler (Motacilla) er en gruppe små spurvefugler (Passeriformes) som inngår i erlefamilien (Motacillidae). Slekten teller 13 arter. Artene er i hovedsak utbredt i Eurasia og Afrika, men et par av dem hekker også i Alaska. Tre av artene hekker i Norge.
Biologi
Fuglene i denne slekten kjennetegnes generelt av en smal og langstrakt kroppsbygning, rett nebb, lange, slanke ben og en veldig lang, spiss stjert. Voksne fugler har kontrasterende fjærdrakter i hvitt, svart, grått og gult, mens de gjerne er gråere og mer diffuse som ungfugler. Imidlertid er kortstjert (som tidligere ble behandlet som en sanger) svært avvikende, med sin stubbkorte stjert og ei heller dyster fjærdrakt selv hos voksne individer. Det vitenskapelige navnet på slekten følger av latin og kan oversettes som «vippestjert». De vippende bevegelsene fuglene har når de ferdes på bakken kan sies å være det primære kjennetegnet ved slekten, som på grunn av dette også kalles vippestjerter.
Inndeling
Inndelingen og utbredelse følger Birds of the World.[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[2][3][4]
Treliste
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Passeroidea
- Motacillidae, erlefamilien
- Dendronanthus, skogerle, monotypisk
- Motacilla, erler, 13 arter
- M. capensis, askeerle (det sørlige og sør-sentrale Afrika)
- M. clara, bergerle (Afrika sør for Sahara)
- M. bocagii, kortstjert (São Tomé utenfor kysten av Gabon)
- M. flaviventris, gulbukerle (Madagaskar)
- M. cinerea, vintererle (Norge (såvidt)/Eurasia og Afrika)
- M. flava, gulerle (Norge/Eurasia og Afrika)
- M. tschutschensis, østgulerle (Asia/Alaska)
- M. citreola, sitronerle (Finland/Eurasia)
- M. maderaspatensis, skjæreerle (Sør-Asia)
- M. samveasnae, mekongerle (Kambodsja, Laos og Vietnam)
- M. grandis, japanerle (Japan/Sør-Korea)
- M. aguimp, afrikaerle (Afrika)
- M. alba, linerle (Norge/Eurasia/Alaska (såvidt) og Afrika)
- Madanga, madanga, monotypisk
- Anthus, piplerker, 42 arter
- Tmetothylacus, gullpiplerke, monotypisk
- Hemimacronyx, sitronpiplerker, 2 arter
- Macronyx, savannepiplerker, 7 arter
Referanser
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Wagtails and Pipits (Motacillidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.motaci1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
Autoritetsdata
|
