Perlemorskyer

Perlemorskyer, eller polarstratosfæriske skyer, er skyer som blir dannet om vinteren i stratosfæren i høyder på 25 000–30 000 meter^[1], og ligger dermed dobbelt så høyt som cirrusskyer i troposfæren.

Stratosfæren er svært tørr, og skyer, som er svært vanlig i troposfæren, oppstår sjelden. I den ekstremt kalde polarvinteren kan det dannes forskjellige stratosfæriske skyer som blir klassifisert ut fra den fysiske tilstanden eller kjemiske sammensetningen.^[1]

Perlemorskyer blir dannet i svært lave temperaturer, under −78 °C. Temperaturen kan bli så lav i den lavere stratosfæren om vinteren. I Antarktis kan temperaturer under −88 °C ofte danne perlemorskyer type II. Så lave temperaturer er ikke vanlig i Arktis. På den nordlige halvkule kan kraftig vind over fjell skape fjellbølger som forplanter seg oppover i atmosfæren. Der luften stiger mot bølgetoppene, blir luften ekstra avkjølt, og den svært tørre luften kan kondensere til skyer som linseskyer, altocumulus lenticularis.

Siden disse skyene blir dannet svært høyt, kan solen skinne på dem fra under horisonten. Solstrålene blir brutt i iskrystallene på samme måte som når lys går gjennom et prisme, og et flott fargespekter oppstår. Man kan best se perlemorskyer når sola er like under horisonten.

Perlemorskyer er klassifisert i tre typer (Ia, Ib og II) etter den kjemiske sammensetningen av skyene.

• Type I inneholder salpetersyre og vann.
  • Type Ia består av krystaller som er dannet av salpetersyre og vann.
  • Type Ib har skydråper som i tillegg inneholder svovelsyre.
• Type II består bare av is.

• Lysende nattskyer