Louisiana bluesLouisiana-blues er en undersjanger innen bluesmusikk som ble utviklet i tiden etter den andre verdenskrig i den amerikanske delstaten Louisiana. Denne varianten av blues er igjen inndelt i to større undergrupper; New Orleans-blues som er preget av jazz og basert på de musikalske tradisjonene til denne New Orleans, og swamp-blues, en langsommere blues fra «sumpene», det vil si i området rundt Baton Rouge, som har innflytelse fra zydeco[1] og cajunmusikken[2] i dette området.[3] Framstående musikere innen New Orleans-tradisjonen er blant annet Professor Longhair (egentlig Henry Roeland Byrd) og Guitar Slim (egentlig Eddie Jones), og for swamp-tradisjonen, Slim Harpo (James Isaac Moore) og Lightnin' Slim (egentlig Otis Verries Hicks)[4] Begge sjangrene var mest populære på midten av 1960-tallet, og flere rockemusikere etterlignet og spilte deres musikk, men interessen dalte mot slutten av tiåret, men det har vært tidvis oppblomstring siden 1970-tallet.[5] Typiske representanterReferanser
Litteratur
Eksterne lenker
Autoritetsdata
|