|
Louis Paulsen
Hermann Louis (Ludwig) Paulsen (1833–1891) var en av de sterkeste tyske sjakkspillerne på 1800-tallet. Liv og karrierePaulsen ble født inn i en sjakkinteressert familie. Også broren Wilfried (1828–1901) var en mesterspiller,[2] men han valgte å konsentrere seg om å drive familiegården og deltok lite i turneringer de siste årtiene av sitt liv. Mellom 1854 og 1860 oppholdt Louis Paulsen seg i USA der han vakte der oppsikt i sjakk-kretser. I en turnering i New York 1857 kom han på andreplass, bare slått av verdens beste sjakkspiller på denne tida, Paul Morphy. Både Paulsen og Morphy imponerte stort ved å være i stand til å spille ti blindsjakkpartier simultant uten å gjøre større feil. Tilbake i Europa vant Paulsen Westdeutsche Schachbunds mesterskap i årene 1871, 1878 og 1880, og Mitteldeutsche Schachbunds mesterskap i Leipzig 1877 foran Adolf Anderssen og Johannes Zukertort.[3] I den internasjonale turneringen i Leipzig 1879 («1. DSB-Kongress») kom Paulsen på andreplass bak Berthold Englisch.[4] I tvekamper beseiret Paulsen sterke spillere som Ignaz von Kolisch i London 1861, Max Lange i Leipzig 1864, Gustav Richard Ludwig Neumann i Berlin 1864 og Adolf Anderssen i Leipzig med 5,5:4,5 (+5-4=1) i 1876 og samme sted året etter med 5,5:3,5 (+5-3=1).[5] I en langt tidligere match, avholdt i London 1862, spilte Paulsen og Anderssen uavgjort 4:4 (+3-3=2).[6] Chessmetrics har beregnet at Louis Paulsen nådde sitt høyeste historiske Elo-tall på 2710 i oktober 1862 og var verdens beste sjakkspiller i tilsammen 39 måneder mellom 1862 og 1878.[7] Spillestil og ettermælePaulsen innså tidlig at selv det mest briljante angrep kunne avverges med et korrekt forsvar. I den tidsriktige «romantiske sjakkæraen» var spillestil viktig, det skulle vinnes ved hjelp av dristige angrep, snedige kombinasjoner, spektakulære ofre og et dynamisk spill. Paulsens forsiktige spillestil var i utakt med tidens sjakkmote, og dette er en sannsynlig grunn til at Adolf Anderssen var langt mer kjent til tross for at Paulsen viste seg som den sterkeste i oppgjørene dem i mellom. Wilhelm Steinitz skrev at han hadde uttrykt seg svært negativt om Paulsens spillestil overfor Anderssen og Kolisch da han traff dem under turneringen i London 1862, men at han revurderte synet sitt da det det viste seg at begge to forsvarte Paulsen.[8] Steinitz skrev i 1890 at Anderssen og Paulsen lenge var de egentlige lærerne hans, og understreket at Paulsens spillestil hadde fått ham til å forstå at angrep og forsvar har samme status. Videre beskrev han Paulsen som en framstående pionér i den moderne sjakkskolen: «Paulsen var den første som pekte på det faktum at løperparet er overlegen mot løper og springer eller mot to springere.»[9] Den senere sjakkmesteren Aaron Nimzowitsch holdt Paulsen for en av de seks beste defensive spillerne i verden. Louis og Wilfried Paulsen utforsket det som har fått navnene Paulsenvarianten (B40 til B43) i siciliansk forsvar og Paulsenangrepet i fransk forsvar.[5] Av Paulsens andre bidrag til åpningsteorien er dragevarianten i siciliansk, og Paulsenforsvaret i Wienerpartiet. Litteratur
Referanser og noter
Eksterne lenker(en) Louis Paulsen – chessgames.com
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
