|
Adolf Anderssen
Adolf Anderssen (døpenavn Karl Ernst Adolf Anderssen; født 6. juli 1818 i Breslau, Preussen, død 13. mars 1879 samme sted) var en tysk sjakkmester og en av beste sjakkspillerne på 1800-tallet. Anderssen har fått et varig ry i sjakkhistorien som vinner av to av sjakkhistoriens mest berømte partier, det udødelige partiet mot Lionel Kieseritzky og det eviggrønne partiet mot Jean Dufresne. Liv og karriereAnderssen var sønn av byborgeren og kjøpmannen August Heinrich Anderssen og Elisabeth Caroline Schenck. Selv om Anderssen lærte å spille sjakk allerede ni år gammel, tok det lang tid før talentet fikk utfolde seg, da det i gymnas- og studietida (han studerte matematikk og filosofi) i Breslau var knapt med tilstrekkelig gode motspillere. Fra denne tida stammer noen sjakkproblemer som han publiserte under tittelen Aufgaben für Schachspieler (1842). I 1851 sendte Berliner Schachgesellschaft ham til den store internasjonale sjakkturneringen i London, og til alles overraskelse sto han igjen som vinner. I et parti utenfor turneringen spilte han det som snart fikk tilnavnet det udødelige partiet mot Lionel Kieseritzky. I Berlin året etter vant han et parti mot Jean Dufresne som har fått navnet det eviggrønne partiet. Anderssen var professor i matematikk og tyske språk ved Friedrichs-Gymnasium i Breslau, og kunne bare delta i turneringer i feriene. Han måtte se seg slått av amerikaneren Paul Morphy som var på europaturne i 1858/1859. Sifrene var 2:7 med to remiser, og selv om Anderssen mente at han var ute av trening, forsøkte han ikke å skjule nederlaget, men uttalte at han hadde tapt for et større talent. I Europa ble Morphy nå hyllet som verdens beste sjakkspiller, og er på den måten på sett og vis å anse som den første uoffisielle verdensmester i sjakk.[7] I 1862 gikk Anderssen igjen seirende ut av en turnering i London. Mange svært sterke spillere deltok, f.eks. kom Wilhelm Steinitz på 6.-plass. Steinitz og Anderssen spilte en match i 1866, men her måtte Anderssen gi tapt mot den yngre motspilleren, sifrene var 6:8. Det er betegnende for spillestilen at ingen av partiene dem imellom endte remis; den samlede balansen for alle deres partier er 10:9 i favør Steinitz. Etter Anderssen død utropte Steinitz seg selv som verdensmester i sjakk ved å vise til sine seire mot Anderssen, og ingen protesterte mot dette. Anderssens høyeste historiske Elo-tall, 2744, nådde han i 1870. Mellom 1861 og 1870 lå han flere ganger øverst på verdensranglista. Sjakkåpningen Anderssens åpning (1. a2 - a3) er oppkalt etter ham. Med dette uvanlige åpningstrekket vant Anderssen mot Paul Morphy, Louis Paulsen og andre. Kjente partier
Verk
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
