Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

London School of Economics

London School of Economics
MottoRerum cognoscere causas
Grunnlagt1895
BeliggenhetLondon, City of Westminster
Studenter9 218 (ukjent)
Medlemskap
6 oppføringer
European University Association
Russell Group[1]
ORCID (2023)[2][3]
Digital Preservation Coalition[4]
Open Society University Network[5]
University and College Union[6]
Nettstedhttps://www.lse.ac.uk/ (engelsk)
Kart
7 nummererte markører
1 = Women's Library
2 = British Library of Political and Economic Science
3 = LSE Law School
4 = London School of Economics and Political Science Department of Psychological and Behavioural Science
5 = Systemic Risk Centre
6 = British Library of Political and Economic Science
7 = TRIUM Global Executive MBA
London School of Economics
51°30′50″N 0°07′00″V

Grosvenor House

London School of Economics and Political Science, som regel kalt London School of Economics (LSE), er et spesialisert samfunnsvitenskapelig universitet i London.[7] Det ligger i Houghton Street i Holborn i det sentrale London, tvers over Aldwych og ved siden av Royal Courts of Justice. LSE er en ledende utdanningsinstitusjon for samfunnsvitenskap og relaterte disipliner, og regnes blant verdens beste universiteter.[8] På bachelornivå har LSE den laveste inntaksprosenten i hele Storbritannia.[9] Studieprogrammene ved skolen omfatter samfunnsøkonomi og finans, statsvitenskap, sosiologi, antropologi, historie, jus, analytisk filosofi og matematikk, samt andre relaterte fagfelt.

Bakgrunn

Universitetet ble grunnlagt i 1895 av Sidney Webb, Beatrice Webb og George Bernard Shaw. Skolen ble del av University of London i 1900 som dets samfunnsøkonomi-fakultet. De første vitnemål ble tildelt i 1902.

Skolen er blant annet kjent som sentral innen utviklingen av sosialantropologien. Kjente personer innen faget, som for eksempel Maurice Bloch og Jonathan Parry, har jobbet der. Økonomen Friedrich August von Hayek jobbet der på 1930-tallet.

Politisk har studentmassen ved LSE pleid å være mer venstreorientert enn tilfellet er ved andre eliteuniversiteter som Oxford og Cambridge,[trenger referanse] men dette endret seg i 1960-årene da den daværende rektoren Walter Adams forsøkte å endre på dette. Anthony Giddens, tidligere rektor ved LSE, regnes som skaperen av Third Way-filosofien som har blitt fulgt av Tony Blair og Bill Clinton. Skolen har en internasjonal profil, og studentene har bakgrunn fra mange forskjellige land.

Rangeringer

LSE ble rangert som nummer 3 av 126 britiske universiteter på Complete University Guides liste for 2016.[10]

THE World University Rankings 2014-2015 plasserte LSE som det 13. av de 500 beste universitetene i verden.[11] I QS World University Rankings for 2014[12] rangerte universitetet som nummer 71 og i Academic Ranking of World Universities (Shanghai-rankingen) for 2014 som nummer 101-150 av verdens universiteter.[13]

Den nasjonale undersøkelsen Research Assessment Exercise i 2008 viste at LSE kom på delt andreplass (sammen med Oxford), og var Storbritannias beste universitet innen bl.a. økonomi, antropologi, jus og Europastudier.

Referanser

  1. ^ russellgroup.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ orcid.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ dpconline.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ web.archive.org, besøkt 4. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.ucu.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ News highlights Arkivert 27. august 2006 hos Wayback Machine.
  8. ^ The Guardian – A time-honoured tradition
  9. ^ http://www2.lse.ac.uk/study/undergraduate/undergraduateHome.aspx
  10. ^ University League Table 2016 - Complete University Guide
  11. ^ World University Rankings 2014-15 - THE World University Rankings
  12. ^ World University Rankings® 2014/15 - QS Top Universities
  13. ^ Academic Ranking of World Universities 2014 - Academic Ranking of World Universities

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9